Kartlegging av barnehagebarn : En empirisk studie av hvordan kartlegging inngår i barnehageansattes praksis og om de tar hensyn til barnets perspektiv

Avhandlingens hensikt er å undersøke hvordan kartlegging av barns fungering og utvikling inngår i barnehageassistenters og barnehagelæreres pedagogiske praksis. Kartlegging i barnehagen er et omdiskutert tema. Jeg retter særlig oppmerksomhet mot hvordan barna gis plass når de kartlegges. Debattene har dreid seg og dreier seg om kartlegging generelt, men om kartlegging av barnehagebarnas språkferdigheter har vært mest framtredende. Barnehager har gjennom rammeplan for barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2017a) flere kartleggingsoppgaver. Avhandlingen er et bidrag til diskusjonene om disse oppgavene. Vitenskapsteoretisk er avhandlingen forankret i en hermeneutisk tilnærming med støtte fra et fenomenologisk perspektiv. Denne forankringen har gjort det mulig å forstå ansattes, barns og foreldres meninger og erfaringer. Teoretisk er studien basert på tidligere forskning og faglitteratur som belyser temaer som er relevante for problemstillingen og forskningsspørsmålene. Jeg støtter meg også til offentlige føringer barnehager er gitt for å innfri samfunnsmandatet de har. Avhandlingen er en empirisk studie og er gjennomført med ulike metodiske tilnærminger. Ansatte i to barnehager er individuelt intervjuet. Med deltakende observasjon har jeg vært til stede på avdelingsmøtene til to avdelinger i den ene barnehagen, over en periode på tre år. På disse møtene har de ansatte diskutert barna og sin egen pedagogiske praksis, og besluttet hvordan de vil følge opp kartlegging av, og barns behov for støtte, i barnehagehverdagen. På disse møtene har de ansatte laget en handlingsplan for sitt videre arbeid på avdelingen. I studien er det særlig tre barn som får oppmerksomhet. De ansatte mener at disse tre har behov for ekstra støtte i hverdagen. Jeg har intervjuet ett av barna individuelt. Dette barnet har også deltatt i fokusgruppeintervjuer, sammen med de to andre barna. Jeg har intervjuet foreldrene til disse tre barna individuelt. Jeg har vært til stede på avdelingene og observert aktiviteter som er vanlig i en barnehagehverdag. Ut fra barnehagedebattene, som har pågått over mange år, hadde jeg forventninger om hyppig bruk av standardiserte observasjons- og kartleggingsverktøy. Datamaterialet viser imidlertid mange interessante funn. Standardiserte verktøy brukes til en viss grad, men de ansatte foretrekker observasjon, samhandling og diskusjon.