Pandemihåndtering i barnehagene: Fra prinsipper til praksis

I mars 2020 ble det konstatert at det var en global krise som ville vise seg å skape utfordringer og omstillinger i virksomheter verden over. I Norge ble, blant mange andre smitteverntiltak, barnehager og skoler stengt, som igjen førte til hjemmekontor for de fleste ansatte i barnehagene. Da barneha...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Hauptverfasser: Bringaker, Berit Idsøe, Maaland, Ida Fjelde, Vatne, Laura Helen Farr
Format: Dissertation
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:I mars 2020 ble det konstatert at det var en global krise som ville vise seg å skape utfordringer og omstillinger i virksomheter verden over. I Norge ble, blant mange andre smitteverntiltak, barnehager og skoler stengt, som igjen førte til hjemmekontor for de fleste ansatte i barnehagene. Da barnehagene åpnet igjen etter 6 uker, var det under andre forutsetninger enn før nedstengingen. Basert på dette vil vi se på følgende problemstillinger: Hvordan kom kriseledelse til uttrykk i praksis i barnehagesektoren under pandemien? Med bakgrunn i denne ønsker vi å se på hvordan barnehagene var rustet til å håndtere en pandemi og hvordan utførelsen av kriseledelse opplevdes i forskjellige barnehager. Videre vil vi se på hva som kan forklare variasjon i utøvelse av kriseledelse. Kan størrelse på barnehage, erfaringen fra ledelse og hvor forberedt ledelsen var for å håndtere en krise, være med å forklare variasjoner i utøvelse av kriseledelsen? Sentrale begreper i oppgaven vår er kriseledelse med inndeling i ulike faser. Vi vil også se på kriseledelse gjennom fire prinsipper, ansvar, likhet, nærhet og samvirke. En sentral motivasjon for studien er å forstå operativ kriseledelse. Det var nødvendig å se problemstillingene ut fra ulike vinklinger, og med nærhet til studieobjektene. Det ble derfor gjennomført en kvalitativ undersøkelse rettet mot virksomhetslederen, styreren og pedagogisk leder i flere barnehager. Vi brukte en semistrukturert intervjuguide og gjorde intervjuer i fem barnehager med ti informanter. Intervjuene ble fortløpende notert og deretter analyserte vi for å få fram erfaringer samt likheter og forskjeller i datamaterialet. Dette gjorde vi ved å bruke innholdsanalyse. Funn i studien tyder på at barnehagene ikke var forberedt eller rustet til å håndtere en pandemi. Når det gjaldt erfaring, kom det tydelig fram at lederne med lang erfaring var mer sikre i sin håndtering av krisen. De med mindre erfaring kunne ikke bare konsentrere seg om å lede i krise, men de måtte i tillegg finne sin plass i personalgruppen. Gjennom pandemien har ledere vært nødt til å både være en formidler av regler og nye rutiner rundt Covid-19 og den nye barnehagehverdagen, samtidig som de skulle ha empati og vise støtte til ansatte som har vært redde. Informantene våre ser ut til å ha håndtert dette fint, og peker på viktigheten av å være tydelig i beskjeder. De sier også her at de føler at de ikke har stått alene, og deres ledere igjen har fungert som støttespillere.