Småbarns motstandsytringer i dagligdagse aktiviteter

Fagområde og problemstilling: Oppgaven berører institusjonen barnehage blant annet på småbarnsavdeling og deres hverdagslige motstandsytringer. I studieprosjektet er det fokus på motstandsformer og hvordan barnehageansatte skaper handlingsrom for dagligdagse aktiviteter. Hensikt: Målsettingen med dette studieprosjektet er å undersøke betydningen av småbarns motstand i barnehagehverdagen, som en del av deres danningsprosesser. Dette skal ses opp imot barns rett til å være likeverdige, autonome aktører i samfunnet de er del av. Teorigrunnlag: Det tas utgangspunkt i avhandlinger som gir en beskrivelse av småbarns motstandsytringer i barnehagen. Noen norske navn på forskere innenfor feltet er Maria Øksnes og Monica Seland. Noen perspektiver på motstand hevder at det er barns måte å uttrykke sine meninger og synspunkter på. Teoriene redegjør for hvorpå barnehageansattes oppgave er å støtte og la barn ta del i beslutningstaking. I tillegg er barns rett til utfoldelse forankret i rammeplan for barnehagen og i barnehageloven. Metode: Studien benytter et kvalitativt design med hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, og er basert på observasjoner av barn på småbarnsavdeling og barnehageansatte som arbeider på småbarnsavdeling. Kvalitativ forskning med grunnlag i observasjon er valgt som datainnsamlingsmetode. Det benyttes ikke-deltakende observasjon som redskap og registreringen foregår med hjelp av feltnotater. Data/funn: Mine funn bygger på tre temaer som kategoriseres og analyseres. Det er verbale uttrykk, det kroppslige ved barnet og andre signaler barna utløser. Innenfor verbale uttrykk er det Amundsen (2013), Egset og Neraas (2019) og Sandvik (2000) som er aktuelle. Temaet om det kroppslige er det blant andre Løkken (2012), Öhman (2012) og Sundsdal og Øksnes (2017) som er relevante. Til sist, andre signaler er det Rossholt (2010) og Høigård (2013) som er vesentlige. Konklusjon: Jeg fant at småbarns rammer for deltakelse er forankret i Rammeplanen (2017), og finner sted i barnehagefeltet. Dette kan skape muligheter for barns motstand blir møtt med respekt, åpenhet og samhandling som rommer subjektivitet.