Molecular Subtypes and Survival in a Historic Cohort of Women with Breast Cancer
Molekylære subtyper og overlevelse i en historisk kohort av kvinner med brystkreft Målsetningen med studiene bak denne avhandlingen var å bidra til bedre klassifisering av brystkreft i prognostiske grupper. Arbeidet er basert på en historisk kohort av kvinner med brystkreft med lang oppfølging. Fra...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | eng |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
container_end_page | |
---|---|
container_issue | |
container_start_page | |
container_title | |
container_volume | |
creator | Engstrøm, Monica Jernberg |
description | Molekylære subtyper og overlevelse i en historisk kohort av kvinner med
brystkreft
Målsetningen med studiene bak denne avhandlingen var å bidra til bedre klassifisering av brystkreft i
prognostiske grupper. Arbeidet er basert på en historisk kohort av kvinner med brystkreft med lang
oppfølging. Fra 1956-1959 ble alle kvinner fra Nord-Trøndelag som var født mellom 1886 og 1928,
invitert med i et brystkreftscreeningprogram i regi av Kreftregisteret. Av de nesten 26 000 inviterte
kvinnene, fikk 1393 brystkreft i perioden fra 1961-2008. De fleste av disse kvinnene ble operert, men
hadde ellers ingen eller lite tilleggsbehandling. Alle tilgjengelige vevsblokker fra disse svulstene ble
hentet fra arkivet til avdeling for patologi ved St Olavs Hospital.
Blokker med svulstvev fra 909 av disse kvinnene hadde god nok kvalitet, og disse er inkludert i
prosjektet. Svulstene ble klassifisert etter histopatologiske typer og differensieringsgrad. Det ble brukt
immunhistokjemi og in situ hybridisering, som er vanlige metoder innenfor molekylærpatologi, for å
klassifisere i seks molekylære subtyper (Luminal A, Luminal B (HER2-), Luminal B (HER2+), HER2
subtype, Basal Phenotype og 5 Negative Phenotype). Videre ble det gjort studier av kjente markører
hvor prognostisk nytte ikke er avklart.
Avhandlingen bygger på 3 delprosjekter som er publisert i 3 artikler. I den første studien ble
prognosen for de ulike molekylære subtypene sammenlignet. Det ble funnet forskjeller mellom
subtypene der Luminal A hadde best prognose, mens HER2 subtypen og 5 Negative Phenotype kom
dårligst ut. Det mest interessante var at disse forskjellene var bare tilstedet for svulster med middels
differensieringsgrad (histopatologisk grad 2) og bare de første 5 årene etter diagnose.
I den andre studien var målsetning å finne ut om TOP2A kan være til hjelp for å vurdere prognosen av
brystkreft. TOP2A er et gen på kromosom 17 som koder for proteinet topoisomerase II α. Dette er
enzymer som regulerer cellulære prosesser som replikasjon og transkripsjon, og som er målprotein for
en type cellegift (Antracyklin) som er i bruk ved behandling av brystkreft. I denne studien var TOP2A
sterkt assosiert med hormonreseptor og HER2 som er viktige prognostiske og prediktive markører i
klinikken i dag, men denne markøren hadde ikke en selvstendig prognostisk betydning.
I den tredje studien ble prognose for de 2 vanligste histopatologiske typene brystkreft sammenlignet.
Det ble funnet at lobulær brystkreft grad 2 hadde d |
format | Dissertation |
fullrecord | <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_293296</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_293296</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_2932963</originalsourceid><addsrcrecordid>eNqNjEEKwjAQAHPxIOof9gOCTVHo1aD0IggKHsMaU7oQd2WTVvy9PfgAT8PAMHNzPkmKYUiocBnu5fOKGZAfk-hIIyYgBoSWchGlAE560QLSwU2ekeFNpYe9RswFHHKIujSzDlOOqx8XBo6Hq2vXQacJsWdR9FVltxtvm9o2u_qP5AvJ9DXB</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>dissertation</recordtype></control><display><type>dissertation</type><title>Molecular Subtypes and Survival in a Historic Cohort of Women with Breast Cancer</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Engstrøm, Monica Jernberg</creator><creatorcontrib>Engstrøm, Monica Jernberg</creatorcontrib><description>Molekylære subtyper og overlevelse i en historisk kohort av kvinner med
brystkreft
Målsetningen med studiene bak denne avhandlingen var å bidra til bedre klassifisering av brystkreft i
prognostiske grupper. Arbeidet er basert på en historisk kohort av kvinner med brystkreft med lang
oppfølging. Fra 1956-1959 ble alle kvinner fra Nord-Trøndelag som var født mellom 1886 og 1928,
invitert med i et brystkreftscreeningprogram i regi av Kreftregisteret. Av de nesten 26 000 inviterte
kvinnene, fikk 1393 brystkreft i perioden fra 1961-2008. De fleste av disse kvinnene ble operert, men
hadde ellers ingen eller lite tilleggsbehandling. Alle tilgjengelige vevsblokker fra disse svulstene ble
hentet fra arkivet til avdeling for patologi ved St Olavs Hospital.
Blokker med svulstvev fra 909 av disse kvinnene hadde god nok kvalitet, og disse er inkludert i
prosjektet. Svulstene ble klassifisert etter histopatologiske typer og differensieringsgrad. Det ble brukt
immunhistokjemi og in situ hybridisering, som er vanlige metoder innenfor molekylærpatologi, for å
klassifisere i seks molekylære subtyper (Luminal A, Luminal B (HER2-), Luminal B (HER2+), HER2
subtype, Basal Phenotype og 5 Negative Phenotype). Videre ble det gjort studier av kjente markører
hvor prognostisk nytte ikke er avklart.
Avhandlingen bygger på 3 delprosjekter som er publisert i 3 artikler. I den første studien ble
prognosen for de ulike molekylære subtypene sammenlignet. Det ble funnet forskjeller mellom
subtypene der Luminal A hadde best prognose, mens HER2 subtypen og 5 Negative Phenotype kom
dårligst ut. Det mest interessante var at disse forskjellene var bare tilstedet for svulster med middels
differensieringsgrad (histopatologisk grad 2) og bare de første 5 årene etter diagnose.
I den andre studien var målsetning å finne ut om TOP2A kan være til hjelp for å vurdere prognosen av
brystkreft. TOP2A er et gen på kromosom 17 som koder for proteinet topoisomerase II α. Dette er
enzymer som regulerer cellulære prosesser som replikasjon og transkripsjon, og som er målprotein for
en type cellegift (Antracyklin) som er i bruk ved behandling av brystkreft. I denne studien var TOP2A
sterkt assosiert med hormonreseptor og HER2 som er viktige prognostiske og prediktive markører i
klinikken i dag, men denne markøren hadde ikke en selvstendig prognostisk betydning.
I den tredje studien ble prognose for de 2 vanligste histopatologiske typene brystkreft sammenlignet.
Det ble funnet at lobulær brystkreft grad 2 hadde dårligere prognose enn duktal brystkreft grad 2, men
prognosen var sammenlignbar med duktal brystkreft av mer aggressiv grad (histopatologisk grad 3).
De fleste lobulær brystkreftsvulster er negative for bindingsproteinet E-cadherin. E-cadherin brukes i
klinikken som et diagnostisk hjelpemiddel når det er tvil om en svulst er lobulær eller ikke. I den
tredje studien ble det funnet at E-cadherin kan være nyttig som en prognostisk markør for lobulær
brystkreft fordi E-cadherin negativ lobulær brystkreft hadde dårligere prognose enn E-cadherin
positiv. For duktal brystkreft hadde E-cadherin ingen prognostisk verdi.
Studiene bak denne avhandlingen kan gi viktige bidrag i forståelsen av brystkreft. Først og fremst kan
dette bidra til bedre klassifisering av brystkreft, og da spesielt den heterogene gruppen av grad 2
svulster. Videre er det vist at histopatologiske type kan ha selvstendig verdi som en prognostisk
markør, og dette kan få betydning for valg av behandling. E-cadherin kan lett implementeres i
klinikken som en prognostisk markør for lobulær brystkreft. Funnene må bekreftes i videre studier.</description><language>eng</language><publisher>NTNU</publisher><ispartof>Doctoral thesis at NTNU, 2015</ispartof><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,311,780,885,4052,26567</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/293296$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Engstrøm, Monica Jernberg</creatorcontrib><title>Molecular Subtypes and Survival in a Historic Cohort of Women with Breast Cancer</title><title>Doctoral thesis at NTNU</title><description>Molekylære subtyper og overlevelse i en historisk kohort av kvinner med
brystkreft
Målsetningen med studiene bak denne avhandlingen var å bidra til bedre klassifisering av brystkreft i
prognostiske grupper. Arbeidet er basert på en historisk kohort av kvinner med brystkreft med lang
oppfølging. Fra 1956-1959 ble alle kvinner fra Nord-Trøndelag som var født mellom 1886 og 1928,
invitert med i et brystkreftscreeningprogram i regi av Kreftregisteret. Av de nesten 26 000 inviterte
kvinnene, fikk 1393 brystkreft i perioden fra 1961-2008. De fleste av disse kvinnene ble operert, men
hadde ellers ingen eller lite tilleggsbehandling. Alle tilgjengelige vevsblokker fra disse svulstene ble
hentet fra arkivet til avdeling for patologi ved St Olavs Hospital.
Blokker med svulstvev fra 909 av disse kvinnene hadde god nok kvalitet, og disse er inkludert i
prosjektet. Svulstene ble klassifisert etter histopatologiske typer og differensieringsgrad. Det ble brukt
immunhistokjemi og in situ hybridisering, som er vanlige metoder innenfor molekylærpatologi, for å
klassifisere i seks molekylære subtyper (Luminal A, Luminal B (HER2-), Luminal B (HER2+), HER2
subtype, Basal Phenotype og 5 Negative Phenotype). Videre ble det gjort studier av kjente markører
hvor prognostisk nytte ikke er avklart.
Avhandlingen bygger på 3 delprosjekter som er publisert i 3 artikler. I den første studien ble
prognosen for de ulike molekylære subtypene sammenlignet. Det ble funnet forskjeller mellom
subtypene der Luminal A hadde best prognose, mens HER2 subtypen og 5 Negative Phenotype kom
dårligst ut. Det mest interessante var at disse forskjellene var bare tilstedet for svulster med middels
differensieringsgrad (histopatologisk grad 2) og bare de første 5 årene etter diagnose.
I den andre studien var målsetning å finne ut om TOP2A kan være til hjelp for å vurdere prognosen av
brystkreft. TOP2A er et gen på kromosom 17 som koder for proteinet topoisomerase II α. Dette er
enzymer som regulerer cellulære prosesser som replikasjon og transkripsjon, og som er målprotein for
en type cellegift (Antracyklin) som er i bruk ved behandling av brystkreft. I denne studien var TOP2A
sterkt assosiert med hormonreseptor og HER2 som er viktige prognostiske og prediktive markører i
klinikken i dag, men denne markøren hadde ikke en selvstendig prognostisk betydning.
I den tredje studien ble prognose for de 2 vanligste histopatologiske typene brystkreft sammenlignet.
Det ble funnet at lobulær brystkreft grad 2 hadde dårligere prognose enn duktal brystkreft grad 2, men
prognosen var sammenlignbar med duktal brystkreft av mer aggressiv grad (histopatologisk grad 3).
De fleste lobulær brystkreftsvulster er negative for bindingsproteinet E-cadherin. E-cadherin brukes i
klinikken som et diagnostisk hjelpemiddel når det er tvil om en svulst er lobulær eller ikke. I den
tredje studien ble det funnet at E-cadherin kan være nyttig som en prognostisk markør for lobulær
brystkreft fordi E-cadherin negativ lobulær brystkreft hadde dårligere prognose enn E-cadherin
positiv. For duktal brystkreft hadde E-cadherin ingen prognostisk verdi.
Studiene bak denne avhandlingen kan gi viktige bidrag i forståelsen av brystkreft. Først og fremst kan
dette bidra til bedre klassifisering av brystkreft, og da spesielt den heterogene gruppen av grad 2
svulster. Videre er det vist at histopatologiske type kan ha selvstendig verdi som en prognostisk
markør, og dette kan få betydning for valg av behandling. E-cadherin kan lett implementeres i
klinikken som en prognostisk markør for lobulær brystkreft. Funnene må bekreftes i videre studier.</description><fulltext>true</fulltext><rsrctype>dissertation</rsrctype><creationdate>2015</creationdate><recordtype>dissertation</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNqNjEEKwjAQAHPxIOof9gOCTVHo1aD0IggKHsMaU7oQd2WTVvy9PfgAT8PAMHNzPkmKYUiocBnu5fOKGZAfk-hIIyYgBoSWchGlAE560QLSwU2ekeFNpYe9RswFHHKIujSzDlOOqx8XBo6Hq2vXQacJsWdR9FVltxtvm9o2u_qP5AvJ9DXB</recordid><startdate>2015</startdate><enddate>2015</enddate><creator>Engstrøm, Monica Jernberg</creator><general>NTNU</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2015</creationdate><title>Molecular Subtypes and Survival in a Historic Cohort of Women with Breast Cancer</title><author>Engstrøm, Monica Jernberg</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_2932963</frbrgroupid><rsrctype>dissertations</rsrctype><prefilter>dissertations</prefilter><language>eng</language><creationdate>2015</creationdate><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Engstrøm, Monica Jernberg</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Engstrøm, Monica Jernberg</au><format>dissertation</format><genre>dissertation</genre><ristype>THES</ristype><atitle>Molecular Subtypes and Survival in a Historic Cohort of Women with Breast Cancer</atitle><btitle>Doctoral thesis at NTNU</btitle><date>2015</date><risdate>2015</risdate><abstract>Molekylære subtyper og overlevelse i en historisk kohort av kvinner med
brystkreft
Målsetningen med studiene bak denne avhandlingen var å bidra til bedre klassifisering av brystkreft i
prognostiske grupper. Arbeidet er basert på en historisk kohort av kvinner med brystkreft med lang
oppfølging. Fra 1956-1959 ble alle kvinner fra Nord-Trøndelag som var født mellom 1886 og 1928,
invitert med i et brystkreftscreeningprogram i regi av Kreftregisteret. Av de nesten 26 000 inviterte
kvinnene, fikk 1393 brystkreft i perioden fra 1961-2008. De fleste av disse kvinnene ble operert, men
hadde ellers ingen eller lite tilleggsbehandling. Alle tilgjengelige vevsblokker fra disse svulstene ble
hentet fra arkivet til avdeling for patologi ved St Olavs Hospital.
Blokker med svulstvev fra 909 av disse kvinnene hadde god nok kvalitet, og disse er inkludert i
prosjektet. Svulstene ble klassifisert etter histopatologiske typer og differensieringsgrad. Det ble brukt
immunhistokjemi og in situ hybridisering, som er vanlige metoder innenfor molekylærpatologi, for å
klassifisere i seks molekylære subtyper (Luminal A, Luminal B (HER2-), Luminal B (HER2+), HER2
subtype, Basal Phenotype og 5 Negative Phenotype). Videre ble det gjort studier av kjente markører
hvor prognostisk nytte ikke er avklart.
Avhandlingen bygger på 3 delprosjekter som er publisert i 3 artikler. I den første studien ble
prognosen for de ulike molekylære subtypene sammenlignet. Det ble funnet forskjeller mellom
subtypene der Luminal A hadde best prognose, mens HER2 subtypen og 5 Negative Phenotype kom
dårligst ut. Det mest interessante var at disse forskjellene var bare tilstedet for svulster med middels
differensieringsgrad (histopatologisk grad 2) og bare de første 5 årene etter diagnose.
I den andre studien var målsetning å finne ut om TOP2A kan være til hjelp for å vurdere prognosen av
brystkreft. TOP2A er et gen på kromosom 17 som koder for proteinet topoisomerase II α. Dette er
enzymer som regulerer cellulære prosesser som replikasjon og transkripsjon, og som er målprotein for
en type cellegift (Antracyklin) som er i bruk ved behandling av brystkreft. I denne studien var TOP2A
sterkt assosiert med hormonreseptor og HER2 som er viktige prognostiske og prediktive markører i
klinikken i dag, men denne markøren hadde ikke en selvstendig prognostisk betydning.
I den tredje studien ble prognose for de 2 vanligste histopatologiske typene brystkreft sammenlignet.
Det ble funnet at lobulær brystkreft grad 2 hadde dårligere prognose enn duktal brystkreft grad 2, men
prognosen var sammenlignbar med duktal brystkreft av mer aggressiv grad (histopatologisk grad 3).
De fleste lobulær brystkreftsvulster er negative for bindingsproteinet E-cadherin. E-cadherin brukes i
klinikken som et diagnostisk hjelpemiddel når det er tvil om en svulst er lobulær eller ikke. I den
tredje studien ble det funnet at E-cadherin kan være nyttig som en prognostisk markør for lobulær
brystkreft fordi E-cadherin negativ lobulær brystkreft hadde dårligere prognose enn E-cadherin
positiv. For duktal brystkreft hadde E-cadherin ingen prognostisk verdi.
Studiene bak denne avhandlingen kan gi viktige bidrag i forståelsen av brystkreft. Først og fremst kan
dette bidra til bedre klassifisering av brystkreft, og da spesielt den heterogene gruppen av grad 2
svulster. Videre er det vist at histopatologiske type kan ha selvstendig verdi som en prognostisk
markør, og dette kan få betydning for valg av behandling. E-cadherin kan lett implementeres i
klinikken som en prognostisk markør for lobulær brystkreft. Funnene må bekreftes i videre studier.</abstract><pub>NTNU</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record> |
fulltext | fulltext_linktorsrc |
identifier | |
ispartof | Doctoral thesis at NTNU, 2015 |
issn | |
language | eng |
recordid | cdi_cristin_nora_11250_293296 |
source | NORA - Norwegian Open Research Archives |
title | Molecular Subtypes and Survival in a Historic Cohort of Women with Breast Cancer |
url | https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2024-12-24T02%3A29%3A20IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.genre=dissertation&rft.atitle=Molecular%20Subtypes%20and%20Survival%20in%20a%20Historic%20Cohort%20of%20Women%20with%20Breast%20Cancer&rft.btitle=Doctoral%20thesis%20at%20NTNU&rft.au=Engstr%C3%B8m,%20Monica%20Jernberg&rft.date=2015&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_293296%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true |