Le bien-être des enseignants de langues étrangères. Une étude des méthodes mixtes sur les conséquences du renouvellement du programme scolaire, de la mise en place du nouveau programme d’enseignement et de la situation de la COVID-19 à l’école

Denne masteroppgaven handler om fremmedspråklærernes trivsel. Formålet med studien er å undersøke trivselen til fremmedspråklærere i Norge og å utforske hvilke tanker og refleksjoner disse lærerne har rundt dette temaet. Videre tar oppgaven for seg opplevelser fremmedspråklærerne har når det gjelder egen trivsel samt hvilke konsekvenser fagfornyelsen, innføring av ny læreplan og koronasituasjonen i skolen har fått for deres trivsel. Studien tar utgangspunkt i den stadig økende interessen for forskning på trivsel og har som mål å vise hvordan trivselsforskning kan være relevant for norske fremmedspråklærere. Oppgaven undersøker derfor både trivsel generelt og i lys av store endringer i den norske skolen i 2020. Med store endringer menes først og fremst arbeidet med fagfornyelsen våren 2020 og innføring av nytt læreplanverk og nye læreplaner fra høsten 2020. I tillegg ble COVID-19 spredt i den norske befolkningen vinteren 2020 slik at norske skoler stengte ned 12. mars 2020. Dette er en mixed methods studie som anvender et parallelt og konvergent forskningsdesign. Dette innebærer at forskningsdata ble samlet inn ved hjelp av både kvalitative og kvantitative metoder, henholdsvis ved bruk av 12 semi-strukturerte intervjuer og en spørreundersøkelse som ble åpnet av 350 respondenter og fullført av 149 av disse. Forskningsdataene fra de to metodene ble deretter analysert hver for seg, før resultatene ble kombinert og tolket. Når det gjelder teoretisk rammeverk er denne studien utformet innenfor forskningsfeltet positiv psykologi og benytter PERMA-modellen til Martin Seligman (2011) som utgangspunkt for å forstå trivsel. I denne modellen består trivsel av fem pilarer: positive følelser, engasjement, positive relasjoner, mening med livet og måloppnåelse. For å anvende PERMA-modellen, benyttes metoden utviklet av Butler og Kern (2016) som har blitt tilpasset for å utforske de forskjellige delene av studien. Hovedfunnene i studien er at norske fremmedspråklærere har god trivsel, selv om det er noe variasjon. Fremmedspråklærere flest knytter trivsel til positive følelser og sosiale relasjoner. Når det gjelder påvirkningen av de store endringene på fremmedspråklærerens trivsel, finner studien at det kun er en svak positiv tendens på visse av PERMA-pilarene. For fagfornyelsen og innføring av ny læreplan gjelder dette engasjement og måloppnåelse, mens det for koronasituasjonen i skolen er sosiale relasjoner og mening med livet som har best resultat.