Profesjonsidentiteten til Vernepleiaren

Denne oppgåva har gjennom kvalitativ metode forska på spenningar i profesjonsidentiteten til vernepleiaren. Fleire vernepleiarar erfarer at mange er usikre på kompetansen til vernepleiaren og kva vernepleiarar jobbar med. Helse- og omsorgssektoren møter mange utfordringar og talet på helse- og omsorgspersonell er ein av dei. Befolkninga aukar og det gjer også tilfelle av komplekse sjukdomsbilete og samansette diagnosar. Dette fører til større krav om kompetanse hjå vernepleiarar og andre helse- og omsorgspersonell. Samfunnet stiller også større krav til hjelpeprofesjonar sin evne til å handtere tenestebehovet, tverrprofesjonelt samarbeid og effektivisering. Oppgåva har primært søkt å fange opp korleis dei sju vernepleiarane erfarer sin eigen profesjonsidentitet og korleis dei erfarer å nytte skjønn . Gjennom semistrukturert intervju av vernepleiarar fordelt på ulike arbeidsplassar, har denne oppgåva funne at vernepleiaren sin profesjonsidentitet inneheld fleire spenningsforhold. Oppgåva set lys på erfaringane vernepleiarane har gjennom profesjonsteori og Lipsky (2010) sin teori om bakkebyråkrati. Konklusjonen er at i lys av profesjonsteori står vernepleiarprofesjonen i eit spenningsforhold mellom personleg identitet, kollektiv identitet og profesjonell identitet. Gjennom teorien om bakkebyråkrati kan vi sjå at vernepleiaren erfarer eit spenningsforhold mellom brukar og stat, ulike kunnskapslogikkar, autonomi og styring, skjønn og accountability, allmennmoral og profesjonsmoral. Nøkkelord: Vernepleie, identitet, profesjon, bakkebyråkrati, skjønn, fagkunnskap, autonomi, styring, NPM, governance, accountability.