Grazing behaviour and weight performance of free-ranging cattle in the boreal forest

En økende interesse for norsk storfekjøttproduksjon basert på utenlandske kjøttferaser har ført til en økning i antall ammekyr på beite i utmarka. Mine hovedmål var å undersøke beiteadferd og vektutvikling hos disse dyrene på beiter i ekstensive beiter i den boreale skogen i Sørøst- Norge. Jeg studerte ammekyr utstyrt GPS-halsbånd med innebygd aktivitet sensor i to almenningsskoger, hvor dyretettheten var beregnet som høy og lav. Jeg fant at kyrene brukte ca. 1/3 av sitt daglige tidsbudsjett på å beite, noe som kan sammenlignes med beitetiden i andre heterogene miljøer. Kyrene tilpasset sitt daglige tidsbudsjett til daglengde og økte daglige beitetid gjennom beitesesongen. Størrelsen på hjemmeområdene ble funnet positivt korrelert med andelen vegetasjonstyper klassifisert som dårlige beiteområder i dyrets hjemmeområdet. Kyr uten diende kalv i området med lav dyretetthet brukte særlig store hjemmeområder. Kyrne viste høyeste preferanse for grasrike habitater, som hogstflater og de mer spredte setervollene både under beiting og hvile. De foretrakk unge hogstflater (yngre enn15 år gamle) og preferansen for disse var sterkest når kyrne beitet sammenlignet med under hvile og forflytning. Videre fant jeg at habitat seleksjon varierte mellom studieområdene. Kyr i området med høy dyretetthet brukte størst andel lavproduktive habitater og områder lokalisert i større avstand fra veger. Generelt fant jeg høyere tilvekst hos ammekyr uten diende kalv enn hos kyr med diende kalv. Jeg fant tilvekst hos ammekyr positivt korrelert med lengden på beiteperioden og negativt korrelert med individuelle avvik fra gjennomsnittsvekt for rasen ved beiteslipp. Jeg kunne ikke finne noen sammenheng mellom tilvekst hos ammekyr og de ytre miljøfaktorer som størrelse på hjemmeområde og andelen av hjemmeområdet dekket av de foretrukne beite habitater, setervoller og hogstflater yngre enn 15 år. Kyr og kalver som beitet i området med lav dyretetthet hadde høyere tilvekst enn de i området med høg dyretetthet. Vårfødte oksekalver oppnådde høyst tilvekst etterfulgt av vårfødte og høstfødte kvigekalver. I området med lav dyretetthet hadde ammekyr og kalver av de tidlig slaktemodne rasene høyere tilvekst enn de seint voksende rasene. I denne avhandlingen har jeg vist at det er fullt mulig å utnytte den borealskogen i Sørøst-Norge som beiter for kjøttfe av internasjonale raser Jeg antar at dette i hovedsak er et resultat av den beiteressursen som utgjøres av store hogstflater dannet gjennom mode