Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016
Gjelland, K.Ø., Sandlund, O.T., Andersen, O., Bremset, G., Bækkelie, K.A.E., Davidsen, J.G., Eloranta, A., Pettersen, O., Rønning, L., Rustadbakken, A., Saksgård, L., Saksgård, R. & Sjursen, A.D. 2017. Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016. NINA Rapport 1573. Norsk i...
Gespeichert in:
| Veröffentlicht in: | NINA Rapport 2018 |
|---|---|
| Hauptverfasser: | , , , , , , , , , , , , |
| Format: | Report |
| Sprache: | nor |
| Schlagworte: | |
| Online-Zugang: | Volltext bestellen |
| Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
| container_end_page | |
|---|---|
| container_issue | |
| container_start_page | |
| container_title | NINA Rapport |
| container_volume | |
| creator | Gjelland, Karl Øystein Sandlund, Odd Terje Andersen, Oddgeir Bremset, Gunnbjørn Bækkelie, Knut Andreas E Davidsen, Jan Grimsrud Eloranta, Antti Pettersen, Oskar Rønning, Lars Rustbakken, Atle Saksgård, Laila Saksgård, Randi Sjursen, Aslak Darre |
| description | Gjelland, K.Ø., Sandlund, O.T., Andersen, O., Bremset, G., Bækkelie, K.A.E., Davidsen, J.G., Eloranta, A., Pettersen, O., Rønning, L., Rustadbakken, A., Saksgård, L., Saksgård, R. & Sjursen, A.D. 2017. Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016. NINA Rapport 1573. Norsk institutt for naturforskning
De seks innsjøene Femunden, Selbusjøen, Snåsavatnet, Salvatnet, Limingen og Røssvatnet ble prøvefisket i august-september 2016. Målsetningen var 1) å utvikle kostnadseffektive metoder for overvåking av fiskebestander i store innsjøer og 2) framskaffe grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand i disse innsjøene med fisk som kvalitetselement. Metodene var en kombina-sjon av bunngarnfiske med nordiske oversiktsgarn, pelagisk partrål og hydroakustisk registrering (ekkolodd) av pelagisk fisk. I Selbusjøen ble det i tillegg fisket med bunn- og flytegarnserier med standardgarn, og både i Selbusjøen og Limingen ble det også fisket med flytegarn av typen nordiske oversiktsgarn. Dette ga grunnlag for sammenligning mellom garnfiskemetoder.
Undersøkelsene i disse seks store innsjøene i 2016 viser at alle redskaper fanger liten fisk mindre effektivt enn større fisk. Med tanke på størrelses- og artssammensetning i bunnære habitat er nordiske garn vesentlig bedre enn standardgarn i serier. Garnfiske med standardgarn i Jensen-serien gir relativt gode fangster per garn, men fanger for selektivt på bestemte størrelsesgrupper og er derfor uegnet til å gi innblikk i bestandssammensetning. Erfaringene fra 2016 viser at det er behov for en økning av innsatsen med nordiske bunngarn, og at det alltid bør fiskes ned til minimum 50 meters dybde i dype innsjøer.
I pelagialen ble pelagisk partrål brukt i alle de seks innsjøene i årets undersøkelse. Tråling gir en størrelsessammensetning som rimer bedre med størrelsessammensetningen observert på ekkolodd, og gir typisk større innslag av liten fisk enn det som blir fanget på garn. Som et ek-sempel var trål den eneste metoden som fanget årsyngel av røye. Tråling gav, i fire av seks innsjøer, tilfredsstillende fangster, og det skal svært stor innsats til med nordiske flytegarn for å nå tilsvarende fangster i antall fisk. I de næringsfattige innsjøene er nordisk flytegarn lite egnet dersom man ikke har ressurser til mangedoblet innsats i forhold til våre forsøk i 2016. Flytegarn i serie kan gi bra fangster, men fanger dårlig på individer under 20 cm, som trålfangster og ekkolodd viser at det kan være mye av i dett |
| format | Report |
| fullrecord | <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_2575823</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_2575823</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_25758233</originalsourceid><addsrcrecordid>eNrjZHDxTS3JT0ktLSnLzM7JzEu3UsgvSy0qO7w0G8hRSCxTSMsszlbIVCguyS9KVcjMyyvOOrwjtUhBw80zOEQTKGFkYGjGw8CalphTnMoLpbkZFN1cQ5w9dJOLMotLMvPi8_KLEuMNDY1MDeKNTM1NLYyMjYlRAwCuxjH2</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>report</recordtype></control><display><type>report</type><title>Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Gjelland, Karl Øystein ; Sandlund, Odd Terje ; Andersen, Oddgeir ; Bremset, Gunnbjørn ; Bækkelie, Knut Andreas E ; Davidsen, Jan Grimsrud ; Eloranta, Antti ; Pettersen, Oskar ; Rønning, Lars ; Rustbakken, Atle ; Saksgård, Laila ; Saksgård, Randi ; Sjursen, Aslak Darre</creator><creatorcontrib>Gjelland, Karl Øystein ; Sandlund, Odd Terje ; Andersen, Oddgeir ; Bremset, Gunnbjørn ; Bækkelie, Knut Andreas E ; Davidsen, Jan Grimsrud ; Eloranta, Antti ; Pettersen, Oskar ; Rønning, Lars ; Rustbakken, Atle ; Saksgård, Laila ; Saksgård, Randi ; Sjursen, Aslak Darre</creatorcontrib><description>Gjelland, K.Ø., Sandlund, O.T., Andersen, O., Bremset, G., Bækkelie, K.A.E., Davidsen, J.G., Eloranta, A., Pettersen, O., Rønning, L., Rustadbakken, A., Saksgård, L., Saksgård, R. & Sjursen, A.D. 2017. Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016. NINA Rapport 1573. Norsk institutt for naturforskning
De seks innsjøene Femunden, Selbusjøen, Snåsavatnet, Salvatnet, Limingen og Røssvatnet ble prøvefisket i august-september 2016. Målsetningen var 1) å utvikle kostnadseffektive metoder for overvåking av fiskebestander i store innsjøer og 2) framskaffe grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand i disse innsjøene med fisk som kvalitetselement. Metodene var en kombina-sjon av bunngarnfiske med nordiske oversiktsgarn, pelagisk partrål og hydroakustisk registrering (ekkolodd) av pelagisk fisk. I Selbusjøen ble det i tillegg fisket med bunn- og flytegarnserier med standardgarn, og både i Selbusjøen og Limingen ble det også fisket med flytegarn av typen nordiske oversiktsgarn. Dette ga grunnlag for sammenligning mellom garnfiskemetoder.
Undersøkelsene i disse seks store innsjøene i 2016 viser at alle redskaper fanger liten fisk mindre effektivt enn større fisk. Med tanke på størrelses- og artssammensetning i bunnære habitat er nordiske garn vesentlig bedre enn standardgarn i serier. Garnfiske med standardgarn i Jensen-serien gir relativt gode fangster per garn, men fanger for selektivt på bestemte størrelsesgrupper og er derfor uegnet til å gi innblikk i bestandssammensetning. Erfaringene fra 2016 viser at det er behov for en økning av innsatsen med nordiske bunngarn, og at det alltid bør fiskes ned til minimum 50 meters dybde i dype innsjøer.
I pelagialen ble pelagisk partrål brukt i alle de seks innsjøene i årets undersøkelse. Tråling gir en størrelsessammensetning som rimer bedre med størrelsessammensetningen observert på ekkolodd, og gir typisk større innslag av liten fisk enn det som blir fanget på garn. Som et ek-sempel var trål den eneste metoden som fanget årsyngel av røye. Tråling gav, i fire av seks innsjøer, tilfredsstillende fangster, og det skal svært stor innsats til med nordiske flytegarn for å nå tilsvarende fangster i antall fisk. I de næringsfattige innsjøene er nordisk flytegarn lite egnet dersom man ikke har ressurser til mangedoblet innsats i forhold til våre forsøk i 2016. Flytegarn i serie kan gi bra fangster, men fanger dårlig på individer under 20 cm, som trålfangster og ekkolodd viser at det kan være mye av i dette habitatet. Det er imidlertid krevende å operere partrål fra små båter, og det er nødvendig å forbedre nåværende prosedyrer for å sikre kvaliteten både av hensyn til HMS og av hensyn til trålens operasjon i vannet.
Ekkoloddregistreringene gir estimater på absolutte tettheter, og gir i tillegg verdifull informasjon om størrelsessammensetning i det pelagiske fiskesamfunnet. Det hersker imidlertid en del usikkerhet rundt forholdet mellom fiskens lengde og dens ekkostyrke (TS), og hvorvidt det er vesentlige artsforskjeller i dette forholdet. Erfaringene med ekkolodd fra de seks innsjøene undersøkt i årets prosjekt indikerte at det er nødvendig med en modifikasjon av eksisterende TS-lengde-regresjoner for sik og røye, og en modifisert versjon fra fjorårets rapport ble brukt i årets rapport. Det er imidlertid viktig å følge dette opp med nye studier, både med sammenligning av fangst og ekkostyrkefordeling, men også med TS-eksperimenter med enkeltfisk med kjent lengde.
Femunden er en uregulert innsjø (662 moh.) med en naturlig forekommende fiskefauna med åtte arter. Resultatene av prøvefisket med nordiske bunngarn og pelagisk partrål viste at artsfordelingen i fiskebestanden ikke har endret seg mye siden 1994, da det også ble gjennomført prøve-fiske med nordiske oversiktsgarn. I 2016 var sik dominerende art i bunngarnfangstene, fulgt av aure og abbor (antall fisk per 100 m2 garnareal per natt (CPUE) hhv. 3,9, 0,9 og 0,6). Det ble fanget få røye i bunngarna. I trålfangsten var også sik mest tallrik, fulgt av røye. Sik mindre enn 15 cm var mest tallrike i bunngarna, mens de fleste sikene i trålfangsten var større enn 25 cm. Økologisk tilstand for fisk i Femunden basert på indeksene %bestandsendring og NEFI er svært god. Eutrofi-indeksen WS-FBI gir tilstandsklasse god selv om man ikke kjenner til noen vesentlig næringsbelastning til denne innsjøen. Dette kan skyldes at denne indeksen ikke er ferdigutviklet for innsjøer som ligger over 200 meter over havet. Estimert pelagisk biomasse av fisk i Femun-den er 415 tonn, eller 19,6 kg sik og 0,9 kg røye per ha.
Selbusjøen (155–161,3 moh.) har 6,3 meters reguleringshøyde og flere introduserte arter: gjedde, ørekyt og krepsdyret Mysis relicta. I tillegg til fisket med partrål, nordiske bunngarn og ekkoloddregistreringene, ble det også gjennomført prøvefiske med nordiske flytegarn, og serier av bunngarn (12,5–45 mm) og flytegarn (15,5–45 mm). Fangstene av aure og røye i nordiske bunngarn (CPUE) var hhv. 0,6 og 0,1. Resultatene viste at nordisk bunngarn og bunngarn i serie fanger de samme artene i relativt likt antall, med unntak av den dominerende arten ørekyt som ikke fanges i garnserien. I de åpne vannmassene fanget garnserien røye fra 16 til 34 cm (størst antall: 24–30 cm), trålen fanget røye fra 8 til 30 cm (størst antall 12–20 cm), mens nordisk flyte-garn bare fanget to røyer. Vi har ikke informasjon om fiskebestanden i Selbusjøen før reguleringen (1919). I forhold til eutrofi viser WS-FBI-indeksen svært god tilstand, men utviklingen for røye og aure siden 1970–80-tallet viser en tilbakegang på 75–80 %, mens lakebestanden har vært stabil. Dette tilsier dårlig økologisk tilstand ut fra prosentvis bestandsendring. Forholdet mellom aure og røye i fangstene har holdt seg stabil; røye utgjør 80–93 % av fangsten. Selbu-sjøen er SMVF med moderat økologisk potensial. Estimert pelagisk biomasse av fisk er 24,6 tonn, eller 3,75 kg røye og 0,49 kg aure per ha.
Snåsavatnet (21–22,4 moh.) er en lavlandssjø med 1,4 meter reguleringshøyde, og introdusert art er Mysis relicta. Garnfisket ga relativt små fangster, med CPUE for aure 1,0, for røye 0,7 og for lake 0,8. I trålfangsten var det flest røye og noen aure og 3-pigget stingsild. Auren i bunngarna var mellom 10 og 65 cm, i trålfangsten mellom 18 og 34 cm. Røya i bunngarna var mellom 20 og 35 cm, mens trålen fanget røye mellom 4 og 28 cm. Eutrofi-indeksen WS-FBI indikerer at fiskebestanden i Snåsavatnet er i svært god tilstand, og dominansforholdene mellom fiskear-tene (NEFI-indeksen) har heller ikke endret seg siden 1991. Med bare to prøvefiskerier (1991 og 2016) som til nød kan sammenlignes, har vi ikke noe godt grunnlag for å vurdere %bestands-endring. Det er likevel trolig at introduksjonen av Mysis relicta har påvirket fiskebestanden negativt. Tilstanden settes derfor til god. Estimert pelagisk biomasse av fisk er 7,5 tonn, eller 1,31 kg røye og 0,34 kg aure per ha.
Salvatnet (8 moh.) er en svært dyp og uregulert lavlandssjø med et naturlig fiskesamfunn uten introduserte arter. Det er aldri tidligere gjennomført noe prøvefiske i Salvatnet. Prøvefisket i 2016 ble gjennomført etter standard prosedyre med nordiske bunngarn, pelagisk partrål og ekkolodd. I bunngarnfangstene dominerte aure (CPUE 3,7) og røye (CPUE 1,4), dessuten fanget vi noen 3-pigget stingsild og én laks. Fangstene i trålen var svært små (ett individ av aure, røye og 3-pigget stingsild), trolig hovedsakelig på grunn av tekniske problemer med trålen. Auren i fangstene var mellom 5 og 45 cm og røya mellom 5 og 35 cm. Aurebestanden i Salvatnet består av både stasjonær og anadrom fisk. Av 78 aure ble 15 på basis av ytre karakterer klassifisert som sjøaure. Hos røya indikerte alder, lengde og kjønnsmodning at det forekommer minst to ulike økologiske former. Eutrofi-indeksen WS-FBI indikerer at økologisk tilstand i Salvatnet er svært god. De øvrige indeksene kan ikke anvendes da det ikke finnes data fra tidligere undersøkelser. Lokale kilder mener at røyebestanden er større enn dette prøvefisket tyder på, men dette kan ha sammenheng med at den innsatsen ved prøvefisket i 2016 bør økes i slike næringsfattige innsjøer, både i antall garn og undersøkte habitat. Estimert pelagisk fiskebiomasse var 5,9 tonn, eller 0,30 kg røye og 0,18 kg aure per ha.
Limingen (409-417,7 moh.) har 8,7 meters reguleringshøyde. Introduserte arter er 3-pigget stingsild, ørekyt og Mysis relicta, og det forekommer tre økologiske former av røye: normal-, dverg- og grårøye. I tillegg til standard innsats ble det fisket med flere nordiske bunngarn samt nordiske flytegarn. Bortsett fra en stor fangst av ørekyt (n=186) dominerte røye (CPUE 3,8) og aure (CPUE 0,8) i bunngarnfangstene. I flytegarna ble det fanget ni røyer (CPUE 0,6). Ekstra innsats med nordiske bunngarn endret ikke bildet av artssammensetning og habitatbruk. Fiske ned til minimum 50 m dybde langs bunnen er imidlertid nødvendig for å fange alle de tre økologiske formene av røye. I trålen ble det fanget 63 røyer mellom 4 og 30 cm, mens flytegarna fanget ni røyer (CPUE 0,6) mellom 14 og 40 cm. Eutrofi-indeksen WS-FBI indikerer svært god tilstand i Limingen. Prøvefiske fra før reguleringen (1953) fram til i dag viser imidlertid at både aure og (normal-)røye har hatt en betydelig tilbakegang, trolig 70-80 %. I forhold til %bestandsendring indikerer dette dårlig tilstand. Alle tre røyeformer forekommer imidlertid ennå i gode bestander. Limingen er SMVF, og det er ingen praktisk gjennomførbare tiltak som i vesentlig grad kan for-bedre bestandssituasjonen for aure og røye, dvs. moderat økologisk potensial. Estimert pela-gisk fiskebiomasse var 3,5 tonn, eller 0,38 kg røye per ha.
Røssvatnet (370,7-383,2 moh.) er et av landets største reguleringsmagasin med 12,45 m regu-leringshøyde. Det er naturlige bestander av aure og røye, samt introdusert ørekyt. Standard fangstinnsats med bunngarn ga en dominans av røye (CPUE 5,9), og små fangster av aure og ørekyt (for begge CPUE 0,2). Røyefangstene var mell</description><language>nor</language><publisher>Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)</publisher><subject>Store innsjøer</subject><ispartof>NINA Rapport, 2018</ispartof><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,776,881,4476,26546</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/2575823$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Gjelland, Karl Øystein</creatorcontrib><creatorcontrib>Sandlund, Odd Terje</creatorcontrib><creatorcontrib>Andersen, Oddgeir</creatorcontrib><creatorcontrib>Bremset, Gunnbjørn</creatorcontrib><creatorcontrib>Bækkelie, Knut Andreas E</creatorcontrib><creatorcontrib>Davidsen, Jan Grimsrud</creatorcontrib><creatorcontrib>Eloranta, Antti</creatorcontrib><creatorcontrib>Pettersen, Oskar</creatorcontrib><creatorcontrib>Rønning, Lars</creatorcontrib><creatorcontrib>Rustbakken, Atle</creatorcontrib><creatorcontrib>Saksgård, Laila</creatorcontrib><creatorcontrib>Saksgård, Randi</creatorcontrib><creatorcontrib>Sjursen, Aslak Darre</creatorcontrib><title>Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016</title><title>NINA Rapport</title><description>Gjelland, K.Ø., Sandlund, O.T., Andersen, O., Bremset, G., Bækkelie, K.A.E., Davidsen, J.G., Eloranta, A., Pettersen, O., Rønning, L., Rustadbakken, A., Saksgård, L., Saksgård, R. & Sjursen, A.D. 2017. Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016. NINA Rapport 1573. Norsk institutt for naturforskning
De seks innsjøene Femunden, Selbusjøen, Snåsavatnet, Salvatnet, Limingen og Røssvatnet ble prøvefisket i august-september 2016. Målsetningen var 1) å utvikle kostnadseffektive metoder for overvåking av fiskebestander i store innsjøer og 2) framskaffe grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand i disse innsjøene med fisk som kvalitetselement. Metodene var en kombina-sjon av bunngarnfiske med nordiske oversiktsgarn, pelagisk partrål og hydroakustisk registrering (ekkolodd) av pelagisk fisk. I Selbusjøen ble det i tillegg fisket med bunn- og flytegarnserier med standardgarn, og både i Selbusjøen og Limingen ble det også fisket med flytegarn av typen nordiske oversiktsgarn. Dette ga grunnlag for sammenligning mellom garnfiskemetoder.
Undersøkelsene i disse seks store innsjøene i 2016 viser at alle redskaper fanger liten fisk mindre effektivt enn større fisk. Med tanke på størrelses- og artssammensetning i bunnære habitat er nordiske garn vesentlig bedre enn standardgarn i serier. Garnfiske med standardgarn i Jensen-serien gir relativt gode fangster per garn, men fanger for selektivt på bestemte størrelsesgrupper og er derfor uegnet til å gi innblikk i bestandssammensetning. Erfaringene fra 2016 viser at det er behov for en økning av innsatsen med nordiske bunngarn, og at det alltid bør fiskes ned til minimum 50 meters dybde i dype innsjøer.
I pelagialen ble pelagisk partrål brukt i alle de seks innsjøene i årets undersøkelse. Tråling gir en størrelsessammensetning som rimer bedre med størrelsessammensetningen observert på ekkolodd, og gir typisk større innslag av liten fisk enn det som blir fanget på garn. Som et ek-sempel var trål den eneste metoden som fanget årsyngel av røye. Tråling gav, i fire av seks innsjøer, tilfredsstillende fangster, og det skal svært stor innsats til med nordiske flytegarn for å nå tilsvarende fangster i antall fisk. I de næringsfattige innsjøene er nordisk flytegarn lite egnet dersom man ikke har ressurser til mangedoblet innsats i forhold til våre forsøk i 2016. Flytegarn i serie kan gi bra fangster, men fanger dårlig på individer under 20 cm, som trålfangster og ekkolodd viser at det kan være mye av i dette habitatet. Det er imidlertid krevende å operere partrål fra små båter, og det er nødvendig å forbedre nåværende prosedyrer for å sikre kvaliteten både av hensyn til HMS og av hensyn til trålens operasjon i vannet.
Ekkoloddregistreringene gir estimater på absolutte tettheter, og gir i tillegg verdifull informasjon om størrelsessammensetning i det pelagiske fiskesamfunnet. Det hersker imidlertid en del usikkerhet rundt forholdet mellom fiskens lengde og dens ekkostyrke (TS), og hvorvidt det er vesentlige artsforskjeller i dette forholdet. Erfaringene med ekkolodd fra de seks innsjøene undersøkt i årets prosjekt indikerte at det er nødvendig med en modifikasjon av eksisterende TS-lengde-regresjoner for sik og røye, og en modifisert versjon fra fjorårets rapport ble brukt i årets rapport. Det er imidlertid viktig å følge dette opp med nye studier, både med sammenligning av fangst og ekkostyrkefordeling, men også med TS-eksperimenter med enkeltfisk med kjent lengde.
Femunden er en uregulert innsjø (662 moh.) med en naturlig forekommende fiskefauna med åtte arter. Resultatene av prøvefisket med nordiske bunngarn og pelagisk partrål viste at artsfordelingen i fiskebestanden ikke har endret seg mye siden 1994, da det også ble gjennomført prøve-fiske med nordiske oversiktsgarn. I 2016 var sik dominerende art i bunngarnfangstene, fulgt av aure og abbor (antall fisk per 100 m2 garnareal per natt (CPUE) hhv. 3,9, 0,9 og 0,6). Det ble fanget få røye i bunngarna. I trålfangsten var også sik mest tallrik, fulgt av røye. Sik mindre enn 15 cm var mest tallrike i bunngarna, mens de fleste sikene i trålfangsten var større enn 25 cm. Økologisk tilstand for fisk i Femunden basert på indeksene %bestandsendring og NEFI er svært god. Eutrofi-indeksen WS-FBI gir tilstandsklasse god selv om man ikke kjenner til noen vesentlig næringsbelastning til denne innsjøen. Dette kan skyldes at denne indeksen ikke er ferdigutviklet for innsjøer som ligger over 200 meter over havet. Estimert pelagisk biomasse av fisk i Femun-den er 415 tonn, eller 19,6 kg sik og 0,9 kg røye per ha.
Selbusjøen (155–161,3 moh.) har 6,3 meters reguleringshøyde og flere introduserte arter: gjedde, ørekyt og krepsdyret Mysis relicta. I tillegg til fisket med partrål, nordiske bunngarn og ekkoloddregistreringene, ble det også gjennomført prøvefiske med nordiske flytegarn, og serier av bunngarn (12,5–45 mm) og flytegarn (15,5–45 mm). Fangstene av aure og røye i nordiske bunngarn (CPUE) var hhv. 0,6 og 0,1. Resultatene viste at nordisk bunngarn og bunngarn i serie fanger de samme artene i relativt likt antall, med unntak av den dominerende arten ørekyt som ikke fanges i garnserien. I de åpne vannmassene fanget garnserien røye fra 16 til 34 cm (størst antall: 24–30 cm), trålen fanget røye fra 8 til 30 cm (størst antall 12–20 cm), mens nordisk flyte-garn bare fanget to røyer. Vi har ikke informasjon om fiskebestanden i Selbusjøen før reguleringen (1919). I forhold til eutrofi viser WS-FBI-indeksen svært god tilstand, men utviklingen for røye og aure siden 1970–80-tallet viser en tilbakegang på 75–80 %, mens lakebestanden har vært stabil. Dette tilsier dårlig økologisk tilstand ut fra prosentvis bestandsendring. Forholdet mellom aure og røye i fangstene har holdt seg stabil; røye utgjør 80–93 % av fangsten. Selbu-sjøen er SMVF med moderat økologisk potensial. Estimert pelagisk biomasse av fisk er 24,6 tonn, eller 3,75 kg røye og 0,49 kg aure per ha.
Snåsavatnet (21–22,4 moh.) er en lavlandssjø med 1,4 meter reguleringshøyde, og introdusert art er Mysis relicta. Garnfisket ga relativt små fangster, med CPUE for aure 1,0, for røye 0,7 og for lake 0,8. I trålfangsten var det flest røye og noen aure og 3-pigget stingsild. Auren i bunngarna var mellom 10 og 65 cm, i trålfangsten mellom 18 og 34 cm. Røya i bunngarna var mellom 20 og 35 cm, mens trålen fanget røye mellom 4 og 28 cm. Eutrofi-indeksen WS-FBI indikerer at fiskebestanden i Snåsavatnet er i svært god tilstand, og dominansforholdene mellom fiskear-tene (NEFI-indeksen) har heller ikke endret seg siden 1991. Med bare to prøvefiskerier (1991 og 2016) som til nød kan sammenlignes, har vi ikke noe godt grunnlag for å vurdere %bestands-endring. Det er likevel trolig at introduksjonen av Mysis relicta har påvirket fiskebestanden negativt. Tilstanden settes derfor til god. Estimert pelagisk biomasse av fisk er 7,5 tonn, eller 1,31 kg røye og 0,34 kg aure per ha.
Salvatnet (8 moh.) er en svært dyp og uregulert lavlandssjø med et naturlig fiskesamfunn uten introduserte arter. Det er aldri tidligere gjennomført noe prøvefiske i Salvatnet. Prøvefisket i 2016 ble gjennomført etter standard prosedyre med nordiske bunngarn, pelagisk partrål og ekkolodd. I bunngarnfangstene dominerte aure (CPUE 3,7) og røye (CPUE 1,4), dessuten fanget vi noen 3-pigget stingsild og én laks. Fangstene i trålen var svært små (ett individ av aure, røye og 3-pigget stingsild), trolig hovedsakelig på grunn av tekniske problemer med trålen. Auren i fangstene var mellom 5 og 45 cm og røya mellom 5 og 35 cm. Aurebestanden i Salvatnet består av både stasjonær og anadrom fisk. Av 78 aure ble 15 på basis av ytre karakterer klassifisert som sjøaure. Hos røya indikerte alder, lengde og kjønnsmodning at det forekommer minst to ulike økologiske former. Eutrofi-indeksen WS-FBI indikerer at økologisk tilstand i Salvatnet er svært god. De øvrige indeksene kan ikke anvendes da det ikke finnes data fra tidligere undersøkelser. Lokale kilder mener at røyebestanden er større enn dette prøvefisket tyder på, men dette kan ha sammenheng med at den innsatsen ved prøvefisket i 2016 bør økes i slike næringsfattige innsjøer, både i antall garn og undersøkte habitat. Estimert pelagisk fiskebiomasse var 5,9 tonn, eller 0,30 kg røye og 0,18 kg aure per ha.
Limingen (409-417,7 moh.) har 8,7 meters reguleringshøyde. Introduserte arter er 3-pigget stingsild, ørekyt og Mysis relicta, og det forekommer tre økologiske former av røye: normal-, dverg- og grårøye. I tillegg til standard innsats ble det fisket med flere nordiske bunngarn samt nordiske flytegarn. Bortsett fra en stor fangst av ørekyt (n=186) dominerte røye (CPUE 3,8) og aure (CPUE 0,8) i bunngarnfangstene. I flytegarna ble det fanget ni røyer (CPUE 0,6). Ekstra innsats med nordiske bunngarn endret ikke bildet av artssammensetning og habitatbruk. Fiske ned til minimum 50 m dybde langs bunnen er imidlertid nødvendig for å fange alle de tre økologiske formene av røye. I trålen ble det fanget 63 røyer mellom 4 og 30 cm, mens flytegarna fanget ni røyer (CPUE 0,6) mellom 14 og 40 cm. Eutrofi-indeksen WS-FBI indikerer svært god tilstand i Limingen. Prøvefiske fra før reguleringen (1953) fram til i dag viser imidlertid at både aure og (normal-)røye har hatt en betydelig tilbakegang, trolig 70-80 %. I forhold til %bestandsendring indikerer dette dårlig tilstand. Alle tre røyeformer forekommer imidlertid ennå i gode bestander. Limingen er SMVF, og det er ingen praktisk gjennomførbare tiltak som i vesentlig grad kan for-bedre bestandssituasjonen for aure og røye, dvs. moderat økologisk potensial. Estimert pela-gisk fiskebiomasse var 3,5 tonn, eller 0,38 kg røye per ha.
Røssvatnet (370,7-383,2 moh.) er et av landets største reguleringsmagasin med 12,45 m regu-leringshøyde. Det er naturlige bestander av aure og røye, samt introdusert ørekyt. Standard fangstinnsats med bunngarn ga en dominans av røye (CPUE 5,9), og små fangster av aure og ørekyt (for begge CPUE 0,2). Røyefangstene var mell</description><subject>Store innsjøer</subject><fulltext>true</fulltext><rsrctype>report</rsrctype><creationdate>2018</creationdate><recordtype>report</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNrjZHDxTS3JT0ktLSnLzM7JzEu3UsgvSy0qO7w0G8hRSCxTSMsszlbIVCguyS9KVcjMyyvOOrwjtUhBw80zOEQTKGFkYGjGw8CalphTnMoLpbkZFN1cQ5w9dJOLMotLMvPi8_KLEuMNDY1MDeKNTM1NLYyMjYlRAwCuxjH2</recordid><startdate>2018</startdate><enddate>2018</enddate><creator>Gjelland, Karl Øystein</creator><creator>Sandlund, Odd Terje</creator><creator>Andersen, Oddgeir</creator><creator>Bremset, Gunnbjørn</creator><creator>Bækkelie, Knut Andreas E</creator><creator>Davidsen, Jan Grimsrud</creator><creator>Eloranta, Antti</creator><creator>Pettersen, Oskar</creator><creator>Rønning, Lars</creator><creator>Rustbakken, Atle</creator><creator>Saksgård, Laila</creator><creator>Saksgård, Randi</creator><creator>Sjursen, Aslak Darre</creator><general>Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2018</creationdate><title>Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016</title><author>Gjelland, Karl Øystein ; Sandlund, Odd Terje ; Andersen, Oddgeir ; Bremset, Gunnbjørn ; Bækkelie, Knut Andreas E ; Davidsen, Jan Grimsrud ; Eloranta, Antti ; Pettersen, Oskar ; Rønning, Lars ; Rustbakken, Atle ; Saksgård, Laila ; Saksgård, Randi ; Sjursen, Aslak Darre</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_25758233</frbrgroupid><rsrctype>reports</rsrctype><prefilter>reports</prefilter><language>nor</language><creationdate>2018</creationdate><topic>Store innsjøer</topic><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Gjelland, Karl Øystein</creatorcontrib><creatorcontrib>Sandlund, Odd Terje</creatorcontrib><creatorcontrib>Andersen, Oddgeir</creatorcontrib><creatorcontrib>Bremset, Gunnbjørn</creatorcontrib><creatorcontrib>Bækkelie, Knut Andreas E</creatorcontrib><creatorcontrib>Davidsen, Jan Grimsrud</creatorcontrib><creatorcontrib>Eloranta, Antti</creatorcontrib><creatorcontrib>Pettersen, Oskar</creatorcontrib><creatorcontrib>Rønning, Lars</creatorcontrib><creatorcontrib>Rustbakken, Atle</creatorcontrib><creatorcontrib>Saksgård, Laila</creatorcontrib><creatorcontrib>Saksgård, Randi</creatorcontrib><creatorcontrib>Sjursen, Aslak Darre</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Gjelland, Karl Øystein</au><au>Sandlund, Odd Terje</au><au>Andersen, Oddgeir</au><au>Bremset, Gunnbjørn</au><au>Bækkelie, Knut Andreas E</au><au>Davidsen, Jan Grimsrud</au><au>Eloranta, Antti</au><au>Pettersen, Oskar</au><au>Rønning, Lars</au><au>Rustbakken, Atle</au><au>Saksgård, Laila</au><au>Saksgård, Randi</au><au>Sjursen, Aslak Darre</au><format>book</format><genre>unknown</genre><ristype>RPRT</ristype><atitle>Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016</atitle><jtitle>NINA Rapport</jtitle><date>2018</date><risdate>2018</risdate><abstract>Gjelland, K.Ø., Sandlund, O.T., Andersen, O., Bremset, G., Bækkelie, K.A.E., Davidsen, J.G., Eloranta, A., Pettersen, O., Rønning, L., Rustadbakken, A., Saksgård, L., Saksgård, R. & Sjursen, A.D. 2017. Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016. NINA Rapport 1573. Norsk institutt for naturforskning
De seks innsjøene Femunden, Selbusjøen, Snåsavatnet, Salvatnet, Limingen og Røssvatnet ble prøvefisket i august-september 2016. Målsetningen var 1) å utvikle kostnadseffektive metoder for overvåking av fiskebestander i store innsjøer og 2) framskaffe grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand i disse innsjøene med fisk som kvalitetselement. Metodene var en kombina-sjon av bunngarnfiske med nordiske oversiktsgarn, pelagisk partrål og hydroakustisk registrering (ekkolodd) av pelagisk fisk. I Selbusjøen ble det i tillegg fisket med bunn- og flytegarnserier med standardgarn, og både i Selbusjøen og Limingen ble det også fisket med flytegarn av typen nordiske oversiktsgarn. Dette ga grunnlag for sammenligning mellom garnfiskemetoder.
Undersøkelsene i disse seks store innsjøene i 2016 viser at alle redskaper fanger liten fisk mindre effektivt enn større fisk. Med tanke på størrelses- og artssammensetning i bunnære habitat er nordiske garn vesentlig bedre enn standardgarn i serier. Garnfiske med standardgarn i Jensen-serien gir relativt gode fangster per garn, men fanger for selektivt på bestemte størrelsesgrupper og er derfor uegnet til å gi innblikk i bestandssammensetning. Erfaringene fra 2016 viser at det er behov for en økning av innsatsen med nordiske bunngarn, og at det alltid bør fiskes ned til minimum 50 meters dybde i dype innsjøer.
I pelagialen ble pelagisk partrål brukt i alle de seks innsjøene i årets undersøkelse. Tråling gir en størrelsessammensetning som rimer bedre med størrelsessammensetningen observert på ekkolodd, og gir typisk større innslag av liten fisk enn det som blir fanget på garn. Som et ek-sempel var trål den eneste metoden som fanget årsyngel av røye. Tråling gav, i fire av seks innsjøer, tilfredsstillende fangster, og det skal svært stor innsats til med nordiske flytegarn for å nå tilsvarende fangster i antall fisk. I de næringsfattige innsjøene er nordisk flytegarn lite egnet dersom man ikke har ressurser til mangedoblet innsats i forhold til våre forsøk i 2016. Flytegarn i serie kan gi bra fangster, men fanger dårlig på individer under 20 cm, som trålfangster og ekkolodd viser at det kan være mye av i dette habitatet. Det er imidlertid krevende å operere partrål fra små båter, og det er nødvendig å forbedre nåværende prosedyrer for å sikre kvaliteten både av hensyn til HMS og av hensyn til trålens operasjon i vannet.
Ekkoloddregistreringene gir estimater på absolutte tettheter, og gir i tillegg verdifull informasjon om størrelsessammensetning i det pelagiske fiskesamfunnet. Det hersker imidlertid en del usikkerhet rundt forholdet mellom fiskens lengde og dens ekkostyrke (TS), og hvorvidt det er vesentlige artsforskjeller i dette forholdet. Erfaringene med ekkolodd fra de seks innsjøene undersøkt i årets prosjekt indikerte at det er nødvendig med en modifikasjon av eksisterende TS-lengde-regresjoner for sik og røye, og en modifisert versjon fra fjorårets rapport ble brukt i årets rapport. Det er imidlertid viktig å følge dette opp med nye studier, både med sammenligning av fangst og ekkostyrkefordeling, men også med TS-eksperimenter med enkeltfisk med kjent lengde.
Femunden er en uregulert innsjø (662 moh.) med en naturlig forekommende fiskefauna med åtte arter. Resultatene av prøvefisket med nordiske bunngarn og pelagisk partrål viste at artsfordelingen i fiskebestanden ikke har endret seg mye siden 1994, da det også ble gjennomført prøve-fiske med nordiske oversiktsgarn. I 2016 var sik dominerende art i bunngarnfangstene, fulgt av aure og abbor (antall fisk per 100 m2 garnareal per natt (CPUE) hhv. 3,9, 0,9 og 0,6). Det ble fanget få røye i bunngarna. I trålfangsten var også sik mest tallrik, fulgt av røye. Sik mindre enn 15 cm var mest tallrike i bunngarna, mens de fleste sikene i trålfangsten var større enn 25 cm. Økologisk tilstand for fisk i Femunden basert på indeksene %bestandsendring og NEFI er svært god. Eutrofi-indeksen WS-FBI gir tilstandsklasse god selv om man ikke kjenner til noen vesentlig næringsbelastning til denne innsjøen. Dette kan skyldes at denne indeksen ikke er ferdigutviklet for innsjøer som ligger over 200 meter over havet. Estimert pelagisk biomasse av fisk i Femun-den er 415 tonn, eller 19,6 kg sik og 0,9 kg røye per ha.
Selbusjøen (155–161,3 moh.) har 6,3 meters reguleringshøyde og flere introduserte arter: gjedde, ørekyt og krepsdyret Mysis relicta. I tillegg til fisket med partrål, nordiske bunngarn og ekkoloddregistreringene, ble det også gjennomført prøvefiske med nordiske flytegarn, og serier av bunngarn (12,5–45 mm) og flytegarn (15,5–45 mm). Fangstene av aure og røye i nordiske bunngarn (CPUE) var hhv. 0,6 og 0,1. Resultatene viste at nordisk bunngarn og bunngarn i serie fanger de samme artene i relativt likt antall, med unntak av den dominerende arten ørekyt som ikke fanges i garnserien. I de åpne vannmassene fanget garnserien røye fra 16 til 34 cm (størst antall: 24–30 cm), trålen fanget røye fra 8 til 30 cm (størst antall 12–20 cm), mens nordisk flyte-garn bare fanget to røyer. Vi har ikke informasjon om fiskebestanden i Selbusjøen før reguleringen (1919). I forhold til eutrofi viser WS-FBI-indeksen svært god tilstand, men utviklingen for røye og aure siden 1970–80-tallet viser en tilbakegang på 75–80 %, mens lakebestanden har vært stabil. Dette tilsier dårlig økologisk tilstand ut fra prosentvis bestandsendring. Forholdet mellom aure og røye i fangstene har holdt seg stabil; røye utgjør 80–93 % av fangsten. Selbu-sjøen er SMVF med moderat økologisk potensial. Estimert pelagisk biomasse av fisk er 24,6 tonn, eller 3,75 kg røye og 0,49 kg aure per ha.
Snåsavatnet (21–22,4 moh.) er en lavlandssjø med 1,4 meter reguleringshøyde, og introdusert art er Mysis relicta. Garnfisket ga relativt små fangster, med CPUE for aure 1,0, for røye 0,7 og for lake 0,8. I trålfangsten var det flest røye og noen aure og 3-pigget stingsild. Auren i bunngarna var mellom 10 og 65 cm, i trålfangsten mellom 18 og 34 cm. Røya i bunngarna var mellom 20 og 35 cm, mens trålen fanget røye mellom 4 og 28 cm. Eutrofi-indeksen WS-FBI indikerer at fiskebestanden i Snåsavatnet er i svært god tilstand, og dominansforholdene mellom fiskear-tene (NEFI-indeksen) har heller ikke endret seg siden 1991. Med bare to prøvefiskerier (1991 og 2016) som til nød kan sammenlignes, har vi ikke noe godt grunnlag for å vurdere %bestands-endring. Det er likevel trolig at introduksjonen av Mysis relicta har påvirket fiskebestanden negativt. Tilstanden settes derfor til god. Estimert pelagisk biomasse av fisk er 7,5 tonn, eller 1,31 kg røye og 0,34 kg aure per ha.
Salvatnet (8 moh.) er en svært dyp og uregulert lavlandssjø med et naturlig fiskesamfunn uten introduserte arter. Det er aldri tidligere gjennomført noe prøvefiske i Salvatnet. Prøvefisket i 2016 ble gjennomført etter standard prosedyre med nordiske bunngarn, pelagisk partrål og ekkolodd. I bunngarnfangstene dominerte aure (CPUE 3,7) og røye (CPUE 1,4), dessuten fanget vi noen 3-pigget stingsild og én laks. Fangstene i trålen var svært små (ett individ av aure, røye og 3-pigget stingsild), trolig hovedsakelig på grunn av tekniske problemer med trålen. Auren i fangstene var mellom 5 og 45 cm og røya mellom 5 og 35 cm. Aurebestanden i Salvatnet består av både stasjonær og anadrom fisk. Av 78 aure ble 15 på basis av ytre karakterer klassifisert som sjøaure. Hos røya indikerte alder, lengde og kjønnsmodning at det forekommer minst to ulike økologiske former. Eutrofi-indeksen WS-FBI indikerer at økologisk tilstand i Salvatnet er svært god. De øvrige indeksene kan ikke anvendes da det ikke finnes data fra tidligere undersøkelser. Lokale kilder mener at røyebestanden er større enn dette prøvefisket tyder på, men dette kan ha sammenheng med at den innsatsen ved prøvefisket i 2016 bør økes i slike næringsfattige innsjøer, både i antall garn og undersøkte habitat. Estimert pelagisk fiskebiomasse var 5,9 tonn, eller 0,30 kg røye og 0,18 kg aure per ha.
Limingen (409-417,7 moh.) har 8,7 meters reguleringshøyde. Introduserte arter er 3-pigget stingsild, ørekyt og Mysis relicta, og det forekommer tre økologiske former av røye: normal-, dverg- og grårøye. I tillegg til standard innsats ble det fisket med flere nordiske bunngarn samt nordiske flytegarn. Bortsett fra en stor fangst av ørekyt (n=186) dominerte røye (CPUE 3,8) og aure (CPUE 0,8) i bunngarnfangstene. I flytegarna ble det fanget ni røyer (CPUE 0,6). Ekstra innsats med nordiske bunngarn endret ikke bildet av artssammensetning og habitatbruk. Fiske ned til minimum 50 m dybde langs bunnen er imidlertid nødvendig for å fange alle de tre økologiske formene av røye. I trålen ble det fanget 63 røyer mellom 4 og 30 cm, mens flytegarna fanget ni røyer (CPUE 0,6) mellom 14 og 40 cm. Eutrofi-indeksen WS-FBI indikerer svært god tilstand i Limingen. Prøvefiske fra før reguleringen (1953) fram til i dag viser imidlertid at både aure og (normal-)røye har hatt en betydelig tilbakegang, trolig 70-80 %. I forhold til %bestandsendring indikerer dette dårlig tilstand. Alle tre røyeformer forekommer imidlertid ennå i gode bestander. Limingen er SMVF, og det er ingen praktisk gjennomførbare tiltak som i vesentlig grad kan for-bedre bestandssituasjonen for aure og røye, dvs. moderat økologisk potensial. Estimert pela-gisk fiskebiomasse var 3,5 tonn, eller 0,38 kg røye per ha.
Røssvatnet (370,7-383,2 moh.) er et av landets største reguleringsmagasin med 12,45 m regu-leringshøyde. Det er naturlige bestander av aure og røye, samt introdusert ørekyt. Standard fangstinnsats med bunngarn ga en dominans av røye (CPUE 5,9), og små fangster av aure og ørekyt (for begge CPUE 0,2). Røyefangstene var mell</abstract><pub>Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record> |
| fulltext | fulltext_linktorsrc |
| identifier | |
| ispartof | NINA Rapport, 2018 |
| issn | |
| language | nor |
| recordid | cdi_cristin_nora_11250_2575823 |
| source | NORA - Norwegian Open Research Archives |
| subjects | Store innsjøer |
| title | Metodeutvikling: overvåking av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016 |
| url | https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2025-01-28T09%3A42%3A08IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:book&rft.genre=unknown&rft.atitle=Metodeutvikling:%20overv%C3%A5king%20av%20fisk%20i%20store%20innsj%C3%B8er%20(FIST)%20i%202016&rft.jtitle=NINA%20Rapport&rft.au=Gjelland,%20Karl%20%C3%98ystein&rft.date=2018&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_2575823%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true |