Improvisasjon på klassisk gitar : En introduksjon til improvisasjon for klassisk skolerte gitarister

I oppgaven forsøker jeg å systematisere min egen tilnærming til å lære improvisasjon gjennom gehørtrening. Første del av oppgaven tar for seg teorigrunnlaget som er nødvendig for å gjennomføre øvelser til improvisasjon. Teoridelen er omfattende, og består av en systematisert gjennomgang av nødvendige verktøy som en gitarist må forholde seg til. Resultatet består av seks øvelser innenfor forskjellige disipliner av improvisasjon og gehørtrening. Øvelsene har som hensikt å benytte gehøret til å lære seg et tonalt vokabular som kan brukes i improvisasjon. Teoridelen ligger til grunn for disse øvelsene, og hensikten er å se disse delene i sammenheng. Det ligger ingen fasit i teoridelen for å løse øvelsene, men den fungerer som en veileder. Utfordringen med denne typen oppgaver er at det blir et veldig subjektivt perspektiv, da forskeren og forskningsobjektet er den samme. Oppgaven er ikke ment å være noen fasit på den beste måten å tilnærme seg improvisasjon for klassiske gitarister. Den er ment som en introduksjon til improvisasjon og en systematisering av nødvendige teorideler og verktøy som en gitarist kan få bruk for. Verdien av improvisasjon ligger i det man klarer å formidle. Alle inntrykk, harmoniske bevegelser og følelsesbevegelser man har opplevd utvikler ens eget musikalske språk. Improvisasjon handler om kommunikasjon gjennom å bruke det vokabularet man har. En komposisjon er en følelse foreviget i notasjon, mens en improvisasjon er en følelse som oppstår spontant i det øyeblikket man er i. Ved å utvikle sin egen evne til å formidle følelser blir man også bedre til å formidle andres komposisjoner.