Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet

72 prosent av afghanske flyktninger som var i slutten av tenårene da de kom til Norge, var sysselsatt 12 år etter. For irakere og somaliere lå andelen rundt 60 prosent. Rapporten viser at jo yngre flyktningene er, jo lettere er det å komme seg i jobb. Denne rapporten beskriver flyktningers tilknytni...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Veröffentlicht in:Rapporter 2017
Hauptverfasser: Berge, Christoffer, Olsen, Bjørn, Næsheim, Helge Nome
Format: Report
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
container_end_page
container_issue
container_start_page
container_title Rapporter
container_volume
creator Berge, Christoffer
Olsen, Bjørn
Næsheim, Helge Nome
description 72 prosent av afghanske flyktninger som var i slutten av tenårene da de kom til Norge, var sysselsatt 12 år etter. For irakere og somaliere lå andelen rundt 60 prosent. Rapporten viser at jo yngre flyktningene er, jo lettere er det å komme seg i jobb. Denne rapporten beskriver flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapporten tar utgangspunkt i flyktninger fra Irak, Somalia, Afghanistan og Iran som ble bosatt i 2001 eller 2002, og vi følger dem år for år frem til 2014. Familiegjenforente fra disse fire landene er også tatt med. Somaliere har minst sysselsettingsandel Hovedbildet er at jo yngre man var ved bosetting i 2001/2002, desto større sysselsettingsandel har man i 2014. Dette gjelder alle de fire landene, men med små variasjoner. Flyktninger i aldersgruppen 15-19 år ved bosetting i 2001/2002 var mellom 27 og 31 år i 2014. Afghanere hadde da den største sysselsettingsandelen med 72 prosent, fulgt av Iran med snaut 70 prosent og Irak med drøyt 62 prosent. Somaliere hadde lavest sysselsettingsprosent med i underkant av 60 prosent. Kraftigst sysselsettingsvekst blant afghanerne Afghanere har størst vekst i sysselsettingsandelene fra 2004 til 2014 for alle alderskohortene. Irakere og Somaliere veksler på å ha den svakeste veksten i sysselsettingsandelene. 60 prosent er stadig i jobb etter 4 år I rapporten har vi også sett på om flyktninger ender opp i «varig» jobb, der «varig» jobb er definert som å være sysselsatt i fem etterfølgende år. Vi har tatt utgangspunkt i alle som var sysselsatt i 2010, og sett på andelen som fremdeles var i jobb i 2014. Vel 60 prosent av de som var sysselsatt i 2010, er definert som «varig» sysselsatt i 2014. Andelen er størst blant flyktninger fra Afghanistan (67 prosent) og minst blant flyktninger fra Somalia (54,5 prosent). Hovedformålet med rapporten er å analysere effekter av flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet når vi tar hensyn til botid og alder da de kom. Arbeidet med rapporten er finansiert av Justisdepartementet.
format Report
fullrecord <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_2493795</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_2493795</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_24937953</originalsourceid><addsrcrecordid>eNrjZFBzy6nMLsnLzEtPLSpWKEvNVMjMy1PIVEgsSkrNTCnOTSzKTk1JLeFhYE1LzClO5YXS3AyKbq4hzh66yUWZxSWZefF5-UWJ8YaGRqYG8UYmlsbmlqbGxKgBAHPzJ2A</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>report</recordtype></control><display><type>report</type><title>Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Berge, Christoffer ; Olsen, Bjørn ; Næsheim, Helge Nome</creator><creatorcontrib>Berge, Christoffer ; Olsen, Bjørn ; Næsheim, Helge Nome</creatorcontrib><description>72 prosent av afghanske flyktninger som var i slutten av tenårene da de kom til Norge, var sysselsatt 12 år etter. For irakere og somaliere lå andelen rundt 60 prosent. Rapporten viser at jo yngre flyktningene er, jo lettere er det å komme seg i jobb. Denne rapporten beskriver flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapporten tar utgangspunkt i flyktninger fra Irak, Somalia, Afghanistan og Iran som ble bosatt i 2001 eller 2002, og vi følger dem år for år frem til 2014. Familiegjenforente fra disse fire landene er også tatt med. Somaliere har minst sysselsettingsandel Hovedbildet er at jo yngre man var ved bosetting i 2001/2002, desto større sysselsettingsandel har man i 2014. Dette gjelder alle de fire landene, men med små variasjoner. Flyktninger i aldersgruppen 15-19 år ved bosetting i 2001/2002 var mellom 27 og 31 år i 2014. Afghanere hadde da den største sysselsettingsandelen med 72 prosent, fulgt av Iran med snaut 70 prosent og Irak med drøyt 62 prosent. Somaliere hadde lavest sysselsettingsprosent med i underkant av 60 prosent. Kraftigst sysselsettingsvekst blant afghanerne Afghanere har størst vekst i sysselsettingsandelene fra 2004 til 2014 for alle alderskohortene. Irakere og Somaliere veksler på å ha den svakeste veksten i sysselsettingsandelene. 60 prosent er stadig i jobb etter 4 år I rapporten har vi også sett på om flyktninger ender opp i «varig» jobb, der «varig» jobb er definert som å være sysselsatt i fem etterfølgende år. Vi har tatt utgangspunkt i alle som var sysselsatt i 2010, og sett på andelen som fremdeles var i jobb i 2014. Vel 60 prosent av de som var sysselsatt i 2010, er definert som «varig» sysselsatt i 2014. Andelen er størst blant flyktninger fra Afghanistan (67 prosent) og minst blant flyktninger fra Somalia (54,5 prosent). Hovedformålet med rapporten er å analysere effekter av flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet når vi tar hensyn til botid og alder da de kom. Arbeidet med rapporten er finansiert av Justisdepartementet.</description><language>nor</language><publisher>Statistisk sentralbyrå</publisher><subject>Arbeidsmarkedet ; Flyktininger ; Sysselsetting</subject><ispartof>Rapporter, 2017</ispartof><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,780,885,4490,26567</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/2493795$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Berge, Christoffer</creatorcontrib><creatorcontrib>Olsen, Bjørn</creatorcontrib><creatorcontrib>Næsheim, Helge Nome</creatorcontrib><title>Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet</title><title>Rapporter</title><description>72 prosent av afghanske flyktninger som var i slutten av tenårene da de kom til Norge, var sysselsatt 12 år etter. For irakere og somaliere lå andelen rundt 60 prosent. Rapporten viser at jo yngre flyktningene er, jo lettere er det å komme seg i jobb. Denne rapporten beskriver flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapporten tar utgangspunkt i flyktninger fra Irak, Somalia, Afghanistan og Iran som ble bosatt i 2001 eller 2002, og vi følger dem år for år frem til 2014. Familiegjenforente fra disse fire landene er også tatt med. Somaliere har minst sysselsettingsandel Hovedbildet er at jo yngre man var ved bosetting i 2001/2002, desto større sysselsettingsandel har man i 2014. Dette gjelder alle de fire landene, men med små variasjoner. Flyktninger i aldersgruppen 15-19 år ved bosetting i 2001/2002 var mellom 27 og 31 år i 2014. Afghanere hadde da den største sysselsettingsandelen med 72 prosent, fulgt av Iran med snaut 70 prosent og Irak med drøyt 62 prosent. Somaliere hadde lavest sysselsettingsprosent med i underkant av 60 prosent. Kraftigst sysselsettingsvekst blant afghanerne Afghanere har størst vekst i sysselsettingsandelene fra 2004 til 2014 for alle alderskohortene. Irakere og Somaliere veksler på å ha den svakeste veksten i sysselsettingsandelene. 60 prosent er stadig i jobb etter 4 år I rapporten har vi også sett på om flyktninger ender opp i «varig» jobb, der «varig» jobb er definert som å være sysselsatt i fem etterfølgende år. Vi har tatt utgangspunkt i alle som var sysselsatt i 2010, og sett på andelen som fremdeles var i jobb i 2014. Vel 60 prosent av de som var sysselsatt i 2010, er definert som «varig» sysselsatt i 2014. Andelen er størst blant flyktninger fra Afghanistan (67 prosent) og minst blant flyktninger fra Somalia (54,5 prosent). Hovedformålet med rapporten er å analysere effekter av flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet når vi tar hensyn til botid og alder da de kom. Arbeidet med rapporten er finansiert av Justisdepartementet.</description><subject>Arbeidsmarkedet</subject><subject>Flyktininger</subject><subject>Sysselsetting</subject><fulltext>true</fulltext><rsrctype>report</rsrctype><creationdate>2017</creationdate><recordtype>report</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNrjZFBzy6nMLsnLzEtPLSpWKEvNVMjMy1PIVEgsSkrNTCnOTSzKTk1JLeFhYE1LzClO5YXS3AyKbq4hzh66yUWZxSWZefF5-UWJ8YaGRqYG8UYmlsbmlqbGxKgBAHPzJ2A</recordid><startdate>2017</startdate><enddate>2017</enddate><creator>Berge, Christoffer</creator><creator>Olsen, Bjørn</creator><creator>Næsheim, Helge Nome</creator><general>Statistisk sentralbyrå</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2017</creationdate><title>Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet</title><author>Berge, Christoffer ; Olsen, Bjørn ; Næsheim, Helge Nome</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_24937953</frbrgroupid><rsrctype>reports</rsrctype><prefilter>reports</prefilter><language>nor</language><creationdate>2017</creationdate><topic>Arbeidsmarkedet</topic><topic>Flyktininger</topic><topic>Sysselsetting</topic><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Berge, Christoffer</creatorcontrib><creatorcontrib>Olsen, Bjørn</creatorcontrib><creatorcontrib>Næsheim, Helge Nome</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Berge, Christoffer</au><au>Olsen, Bjørn</au><au>Næsheim, Helge Nome</au><format>book</format><genre>unknown</genre><ristype>RPRT</ristype><atitle>Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet</atitle><jtitle>Rapporter</jtitle><date>2017</date><risdate>2017</risdate><abstract>72 prosent av afghanske flyktninger som var i slutten av tenårene da de kom til Norge, var sysselsatt 12 år etter. For irakere og somaliere lå andelen rundt 60 prosent. Rapporten viser at jo yngre flyktningene er, jo lettere er det å komme seg i jobb. Denne rapporten beskriver flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapporten tar utgangspunkt i flyktninger fra Irak, Somalia, Afghanistan og Iran som ble bosatt i 2001 eller 2002, og vi følger dem år for år frem til 2014. Familiegjenforente fra disse fire landene er også tatt med. Somaliere har minst sysselsettingsandel Hovedbildet er at jo yngre man var ved bosetting i 2001/2002, desto større sysselsettingsandel har man i 2014. Dette gjelder alle de fire landene, men med små variasjoner. Flyktninger i aldersgruppen 15-19 år ved bosetting i 2001/2002 var mellom 27 og 31 år i 2014. Afghanere hadde da den største sysselsettingsandelen med 72 prosent, fulgt av Iran med snaut 70 prosent og Irak med drøyt 62 prosent. Somaliere hadde lavest sysselsettingsprosent med i underkant av 60 prosent. Kraftigst sysselsettingsvekst blant afghanerne Afghanere har størst vekst i sysselsettingsandelene fra 2004 til 2014 for alle alderskohortene. Irakere og Somaliere veksler på å ha den svakeste veksten i sysselsettingsandelene. 60 prosent er stadig i jobb etter 4 år I rapporten har vi også sett på om flyktninger ender opp i «varig» jobb, der «varig» jobb er definert som å være sysselsatt i fem etterfølgende år. Vi har tatt utgangspunkt i alle som var sysselsatt i 2010, og sett på andelen som fremdeles var i jobb i 2014. Vel 60 prosent av de som var sysselsatt i 2010, er definert som «varig» sysselsatt i 2014. Andelen er størst blant flyktninger fra Afghanistan (67 prosent) og minst blant flyktninger fra Somalia (54,5 prosent). Hovedformålet med rapporten er å analysere effekter av flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet når vi tar hensyn til botid og alder da de kom. Arbeidet med rapporten er finansiert av Justisdepartementet.</abstract><pub>Statistisk sentralbyrå</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record>
fulltext fulltext_linktorsrc
identifier
ispartof Rapporter, 2017
issn
language nor
recordid cdi_cristin_nora_11250_2493795
source NORA - Norwegian Open Research Archives
subjects Arbeidsmarkedet
Flyktininger
Sysselsetting
title Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet
url https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2025-01-06T19%3A24%3A41IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:book&rft.genre=unknown&rft.atitle=Flyktningers%20vei%20inn%20i%20arbeidsmarkedet&rft.jtitle=Rapporter&rft.au=Berge,%20Christoffer&rft.date=2017&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_2493795%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true