Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte

Det er gjennomført en studie hvor lesbarheten av trykt tekst til skrifttypene Helvetica, Tiresias, Tiresias bold, Scala bold, Scala sans, Scala sans bold, Verdana, Times roman og Frutiger er sammenliknet ved ulike skriftstørrelser og kontraster når testpersonene vurderer teksten som lett lesbar elle...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
Hauptverfasser: Nersveen, Jonny, Johansen, Eivind Arnstein
Format: Report
Sprache:nor
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
container_end_page
container_issue
container_start_page
container_title
container_volume
creator Nersveen, Jonny
Johansen, Eivind Arnstein
description Det er gjennomført en studie hvor lesbarheten av trykt tekst til skrifttypene Helvetica, Tiresias, Tiresias bold, Scala bold, Scala sans, Scala sans bold, Verdana, Times roman og Frutiger er sammenliknet ved ulike skriftstørrelser og kontraster når testpersonene vurderer teksten som lett lesbar eller lesbar med litt besvær. Lett lesbar og lesbar med litt besvær målt i prosent av hele testpopulasjonen kalles heretter prosentuell akseptabelhet. Skrifttypene er testet for negative kontraster med 100 % sorthet i tekst og fra 0 til 80 % sorthet i bakgrunn. For positive kontraster er skrifttypene testet med 0 % sorthet i tekst og fra 20 % til 100 % sorthet i bakgrunn. Skriftstørrelsene som er benyttet er fra 8 til 16 pt, og skalert i forhold til liten x for skrifttypen Times roman. Skrifttypene inneholder versjoner med både normal og fet skrift og med og uten seriffer. 5.000 medlemmer av Norges blindeforbund i aldersgruppen fra 18 år ble tilskrevet med forespørsel om å delta i en lesetest utført i eget hjem. 830 besvarte testen. Et 50 siders hefte bestående av 500 ca. tre linjers tester med varierende skrifttyper, skriftstørrelser og kontraster ble forespurt besvart. Linjeavstand var 1,20. Arktypen som ble benyttet var UPM Fine Woodfree, med Gloss fra 5 til 15 målt i en vinkel av 75o, målt etter TAPPI-metoden. Testen besto i å krysse av på om hver enkelt tekst var «lett lesbar», «lesbar med litt besvær», «lesbar, men vanskelig» og «ikke lesbar». Tillatte hjelpemidler under testen var ekstra belysning, lupe, lupelampe og briller. Digitale hjelpemidler som skanner teksten og framstiller den med andre farger, skrifttyper eller kontraster var ikke tillatt. Type hjelpemiddel ble oppgitt. I tillegg ble det krysset av for typer synslidelser. Av de som besvarte testen var det kun tre testpersoner som kun hadde én synslidelse. Kriteriet for å delta var at man har en diagnostisert synslidelse men er i stand til å lese trykt tekst i sitt eget hjem.
format Report
fullrecord <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_11250_2427663</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>11250_2427663</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_11250_24276633</originalsourceid><addsrcrecordid>eNrjZFDzSS1OSizKSC1RSCxTKCmqzC5RKEnNLi5RSMsvUiguS8wurswrSeVhYE1LzClO5YXS3AyKbq4hzh66yUWZxSWZefF5-UWJ8YaGRqYG8UYmRuZmZsbGxKgBAHTAJ14</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>report</recordtype></control><display><type>report</type><title>Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Nersveen, Jonny ; Johansen, Eivind Arnstein</creator><creatorcontrib>Nersveen, Jonny ; Johansen, Eivind Arnstein</creatorcontrib><description>Det er gjennomført en studie hvor lesbarheten av trykt tekst til skrifttypene Helvetica, Tiresias, Tiresias bold, Scala bold, Scala sans, Scala sans bold, Verdana, Times roman og Frutiger er sammenliknet ved ulike skriftstørrelser og kontraster når testpersonene vurderer teksten som lett lesbar eller lesbar med litt besvær. Lett lesbar og lesbar med litt besvær målt i prosent av hele testpopulasjonen kalles heretter prosentuell akseptabelhet. Skrifttypene er testet for negative kontraster med 100 % sorthet i tekst og fra 0 til 80 % sorthet i bakgrunn. For positive kontraster er skrifttypene testet med 0 % sorthet i tekst og fra 20 % til 100 % sorthet i bakgrunn. Skriftstørrelsene som er benyttet er fra 8 til 16 pt, og skalert i forhold til liten x for skrifttypen Times roman. Skrifttypene inneholder versjoner med både normal og fet skrift og med og uten seriffer. 5.000 medlemmer av Norges blindeforbund i aldersgruppen fra 18 år ble tilskrevet med forespørsel om å delta i en lesetest utført i eget hjem. 830 besvarte testen. Et 50 siders hefte bestående av 500 ca. tre linjers tester med varierende skrifttyper, skriftstørrelser og kontraster ble forespurt besvart. Linjeavstand var 1,20. Arktypen som ble benyttet var UPM Fine Woodfree, med Gloss fra 5 til 15 målt i en vinkel av 75o, målt etter TAPPI-metoden. Testen besto i å krysse av på om hver enkelt tekst var «lett lesbar», «lesbar med litt besvær», «lesbar, men vanskelig» og «ikke lesbar». Tillatte hjelpemidler under testen var ekstra belysning, lupe, lupelampe og briller. Digitale hjelpemidler som skanner teksten og framstiller den med andre farger, skrifttyper eller kontraster var ikke tillatt. Type hjelpemiddel ble oppgitt. I tillegg ble det krysset av for typer synslidelser. Av de som besvarte testen var det kun tre testpersoner som kun hadde én synslidelse. Kriteriet for å delta var at man har en diagnostisert synslidelse men er i stand til å lese trykt tekst i sitt eget hjem.</description><language>nor</language><publisher>Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, NTNU</publisher><subject>Lesbarhet ; Skrifttyper ; Svaksynte ; Trykt tekst ; Universell utforming</subject><creationdate>2016</creationdate><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,780,885,4490,26567</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/11250/2427663$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Nersveen, Jonny</creatorcontrib><creatorcontrib>Johansen, Eivind Arnstein</creatorcontrib><title>Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte</title><description>Det er gjennomført en studie hvor lesbarheten av trykt tekst til skrifttypene Helvetica, Tiresias, Tiresias bold, Scala bold, Scala sans, Scala sans bold, Verdana, Times roman og Frutiger er sammenliknet ved ulike skriftstørrelser og kontraster når testpersonene vurderer teksten som lett lesbar eller lesbar med litt besvær. Lett lesbar og lesbar med litt besvær målt i prosent av hele testpopulasjonen kalles heretter prosentuell akseptabelhet. Skrifttypene er testet for negative kontraster med 100 % sorthet i tekst og fra 0 til 80 % sorthet i bakgrunn. For positive kontraster er skrifttypene testet med 0 % sorthet i tekst og fra 20 % til 100 % sorthet i bakgrunn. Skriftstørrelsene som er benyttet er fra 8 til 16 pt, og skalert i forhold til liten x for skrifttypen Times roman. Skrifttypene inneholder versjoner med både normal og fet skrift og med og uten seriffer. 5.000 medlemmer av Norges blindeforbund i aldersgruppen fra 18 år ble tilskrevet med forespørsel om å delta i en lesetest utført i eget hjem. 830 besvarte testen. Et 50 siders hefte bestående av 500 ca. tre linjers tester med varierende skrifttyper, skriftstørrelser og kontraster ble forespurt besvart. Linjeavstand var 1,20. Arktypen som ble benyttet var UPM Fine Woodfree, med Gloss fra 5 til 15 målt i en vinkel av 75o, målt etter TAPPI-metoden. Testen besto i å krysse av på om hver enkelt tekst var «lett lesbar», «lesbar med litt besvær», «lesbar, men vanskelig» og «ikke lesbar». Tillatte hjelpemidler under testen var ekstra belysning, lupe, lupelampe og briller. Digitale hjelpemidler som skanner teksten og framstiller den med andre farger, skrifttyper eller kontraster var ikke tillatt. Type hjelpemiddel ble oppgitt. I tillegg ble det krysset av for typer synslidelser. Av de som besvarte testen var det kun tre testpersoner som kun hadde én synslidelse. Kriteriet for å delta var at man har en diagnostisert synslidelse men er i stand til å lese trykt tekst i sitt eget hjem.</description><subject>Lesbarhet</subject><subject>Skrifttyper</subject><subject>Svaksynte</subject><subject>Trykt tekst</subject><subject>Universell utforming</subject><fulltext>true</fulltext><rsrctype>report</rsrctype><creationdate>2016</creationdate><recordtype>report</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNrjZFDzSS1OSizKSC1RSCxTKCmqzC5RKEnNLi5RSMsvUiguS8wurswrSeVhYE1LzClO5YXS3AyKbq4hzh66yUWZxSWZefF5-UWJ8YaGRqYG8UYmRuZmZsbGxKgBAHTAJ14</recordid><startdate>2016</startdate><enddate>2016</enddate><creator>Nersveen, Jonny</creator><creator>Johansen, Eivind Arnstein</creator><general>Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, NTNU</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2016</creationdate><title>Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte</title><author>Nersveen, Jonny ; Johansen, Eivind Arnstein</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_11250_24276633</frbrgroupid><rsrctype>reports</rsrctype><prefilter>reports</prefilter><language>nor</language><creationdate>2016</creationdate><topic>Lesbarhet</topic><topic>Skrifttyper</topic><topic>Svaksynte</topic><topic>Trykt tekst</topic><topic>Universell utforming</topic><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Nersveen, Jonny</creatorcontrib><creatorcontrib>Johansen, Eivind Arnstein</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Nersveen, Jonny</au><au>Johansen, Eivind Arnstein</au><format>book</format><genre>unknown</genre><ristype>RPRT</ristype><btitle>Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte</btitle><date>2016</date><risdate>2016</risdate><abstract>Det er gjennomført en studie hvor lesbarheten av trykt tekst til skrifttypene Helvetica, Tiresias, Tiresias bold, Scala bold, Scala sans, Scala sans bold, Verdana, Times roman og Frutiger er sammenliknet ved ulike skriftstørrelser og kontraster når testpersonene vurderer teksten som lett lesbar eller lesbar med litt besvær. Lett lesbar og lesbar med litt besvær målt i prosent av hele testpopulasjonen kalles heretter prosentuell akseptabelhet. Skrifttypene er testet for negative kontraster med 100 % sorthet i tekst og fra 0 til 80 % sorthet i bakgrunn. For positive kontraster er skrifttypene testet med 0 % sorthet i tekst og fra 20 % til 100 % sorthet i bakgrunn. Skriftstørrelsene som er benyttet er fra 8 til 16 pt, og skalert i forhold til liten x for skrifttypen Times roman. Skrifttypene inneholder versjoner med både normal og fet skrift og med og uten seriffer. 5.000 medlemmer av Norges blindeforbund i aldersgruppen fra 18 år ble tilskrevet med forespørsel om å delta i en lesetest utført i eget hjem. 830 besvarte testen. Et 50 siders hefte bestående av 500 ca. tre linjers tester med varierende skrifttyper, skriftstørrelser og kontraster ble forespurt besvart. Linjeavstand var 1,20. Arktypen som ble benyttet var UPM Fine Woodfree, med Gloss fra 5 til 15 målt i en vinkel av 75o, målt etter TAPPI-metoden. Testen besto i å krysse av på om hver enkelt tekst var «lett lesbar», «lesbar med litt besvær», «lesbar, men vanskelig» og «ikke lesbar». Tillatte hjelpemidler under testen var ekstra belysning, lupe, lupelampe og briller. Digitale hjelpemidler som skanner teksten og framstiller den med andre farger, skrifttyper eller kontraster var ikke tillatt. Type hjelpemiddel ble oppgitt. I tillegg ble det krysset av for typer synslidelser. Av de som besvarte testen var det kun tre testpersoner som kun hadde én synslidelse. Kriteriet for å delta var at man har en diagnostisert synslidelse men er i stand til å lese trykt tekst i sitt eget hjem.</abstract><pub>Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, NTNU</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record>
fulltext fulltext_linktorsrc
identifier
ispartof
issn
language nor
recordid cdi_cristin_nora_11250_2427663
source NORA - Norwegian Open Research Archives
subjects Lesbarhet
Skrifttyper
Svaksynte
Trykt tekst
Universell utforming
title Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte
url https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2025-01-06T03%3A02%3A13IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:book&rft.genre=unknown&rft.btitle=Lesbarhet%20av%20trykt%20tekst%20for%20svaksynte&rft.au=Nersveen,%20Jonny&rft.date=2016&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E11250_2427663%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true