Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland
Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold u...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Report |
Sprache: | nor |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
container_end_page | |
---|---|
container_issue | |
container_start_page | |
container_title | |
container_volume | |
creator | Larsen, Jan Henning |
description | Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminnene ofte bli sterkt skadet, for eksempel ved at isen legger seg ned på fornminnet under nedtapping av magasinet. Om våren kan isen skli, og en slagghaug kan bli spredt utover et stort område. |
format | Report |
fullrecord | <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_10852_62270</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>10852_62270</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_10852_622703</originalsourceid><addsrcrecordid>eNrjZND2Si3KK8vMy0tNzMtJTU_XU3BKLUpP1VEwNDDU11EIS8xL11HwLyjIScxL4WFgTUvMKU7lhdLcDPJuriHOHrrJRZnFJZl58Xn5RYnxhgYWpkbxZkZG5gbGhFUAAPOkJjk</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>report</recordtype></control><display><type>report</type><title>Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Larsen, Jan Henning</creator><creatorcontrib>Larsen, Jan Henning</creatorcontrib><description>Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminnene ofte bli sterkt skadet, for eksempel ved at isen legger seg ned på fornminnet under nedtapping av magasinet. Om våren kan isen skli, og en slagghaug kan bli spredt utover et stort område.</description><language>nor</language><publisher>Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjon</publisher><creationdate>2018</creationdate><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,776,881,4476,26544</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/10852/62270$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Larsen, Jan Henning</creatorcontrib><title>Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland</title><description>Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminnene ofte bli sterkt skadet, for eksempel ved at isen legger seg ned på fornminnet under nedtapping av magasinet. Om våren kan isen skli, og en slagghaug kan bli spredt utover et stort område.</description><fulltext>true</fulltext><rsrctype>report</rsrctype><creationdate>2018</creationdate><recordtype>report</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNrjZND2Si3KK8vMy0tNzMtJTU_XU3BKLUpP1VEwNDDU11EIS8xL11HwLyjIScxL4WFgTUvMKU7lhdLcDPJuriHOHrrJRZnFJZl58Xn5RYnxhgYWpkbxZkZG5gbGhFUAAPOkJjk</recordid><startdate>2018</startdate><enddate>2018</enddate><creator>Larsen, Jan Henning</creator><general>Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjon</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2018</creationdate><title>Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland</title><author>Larsen, Jan Henning</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_10852_622703</frbrgroupid><rsrctype>reports</rsrctype><prefilter>reports</prefilter><language>nor</language><creationdate>2018</creationdate><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Larsen, Jan Henning</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Larsen, Jan Henning</au><format>book</format><genre>unknown</genre><ristype>RPRT</ristype><btitle>Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland</btitle><date>2018</date><risdate>2018</risdate><abstract>Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminnene ofte bli sterkt skadet, for eksempel ved at isen legger seg ned på fornminnet under nedtapping av magasinet. Om våren kan isen skli, og en slagghaug kan bli spredt utover et stort område.</abstract><pub>Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjon</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record> |
fulltext | fulltext_linktorsrc |
identifier | |
ispartof | |
issn | |
language | nor |
recordid | cdi_cristin_nora_10852_62270 |
source | NORA - Norwegian Open Research Archives |
title | Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland |
url | https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2025-02-01T20%3A05%3A38IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:book&rft.genre=unknown&rft.btitle=Jernvinneanlegg.%20Berge,%20101/,%20Vang,%20Oppland&rft.au=Larsen,%20Jan%20Henning&rft.date=2018&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E10852_62270%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true |