Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland

Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold u...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Larsen, Jan Henning
Format: Report
Sprache:nor
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
container_end_page
container_issue
container_start_page
container_title
container_volume
creator Larsen, Jan Henning
description Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminnene ofte bli sterkt skadet, for eksempel ved at isen legger seg ned på fornminnet under nedtapping av magasinet. Om våren kan isen skli, og en slagghaug kan bli spredt utover et stort område.
format Report
fullrecord <record><control><sourceid>cristin_3HK</sourceid><recordid>TN_cdi_cristin_nora_10852_62270</recordid><sourceformat>XML</sourceformat><sourcesystem>PC</sourcesystem><sourcerecordid>10852_62270</sourcerecordid><originalsourceid>FETCH-cristin_nora_10852_622703</originalsourceid><addsrcrecordid>eNrjZND2Si3KK8vMy0tNzMtJTU_XU3BKLUpP1VEwNDDU11EIS8xL11HwLyjIScxL4WFgTUvMKU7lhdLcDPJuriHOHrrJRZnFJZl58Xn5RYnxhgYWpkbxZkZG5gbGhFUAAPOkJjk</addsrcrecordid><sourcetype>Open Access Repository</sourcetype><iscdi>true</iscdi><recordtype>report</recordtype></control><display><type>report</type><title>Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland</title><source>NORA - Norwegian Open Research Archives</source><creator>Larsen, Jan Henning</creator><creatorcontrib>Larsen, Jan Henning</creatorcontrib><description>Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminnene ofte bli sterkt skadet, for eksempel ved at isen legger seg ned på fornminnet under nedtapping av magasinet. Om våren kan isen skli, og en slagghaug kan bli spredt utover et stort område.</description><language>nor</language><publisher>Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjon</publisher><creationdate>2018</creationdate><rights>info:eu-repo/semantics/openAccess</rights><oa>free_for_read</oa><woscitedreferencessubscribed>false</woscitedreferencessubscribed></display><links><openurl>$$Topenurl_article</openurl><openurlfulltext>$$Topenurlfull_article</openurlfulltext><thumbnail>$$Tsyndetics_thumb_exl</thumbnail><link.rule.ids>230,776,881,4476,26544</link.rule.ids><linktorsrc>$$Uhttp://hdl.handle.net/10852/62270$$EView_record_in_NORA$$FView_record_in_$$GNORA$$Hfree_for_read</linktorsrc></links><search><creatorcontrib>Larsen, Jan Henning</creatorcontrib><title>Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland</title><description>Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminnene ofte bli sterkt skadet, for eksempel ved at isen legger seg ned på fornminnet under nedtapping av magasinet. Om våren kan isen skli, og en slagghaug kan bli spredt utover et stort område.</description><fulltext>true</fulltext><rsrctype>report</rsrctype><creationdate>2018</creationdate><recordtype>report</recordtype><sourceid>3HK</sourceid><recordid>eNrjZND2Si3KK8vMy0tNzMtJTU_XU3BKLUpP1VEwNDDU11EIS8xL11HwLyjIScxL4WFgTUvMKU7lhdLcDPJuriHOHrrJRZnFJZl58Xn5RYnxhgYWpkbxZkZG5gbGhFUAAPOkJjk</recordid><startdate>2018</startdate><enddate>2018</enddate><creator>Larsen, Jan Henning</creator><general>Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjon</general><scope>3HK</scope></search><sort><creationdate>2018</creationdate><title>Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland</title><author>Larsen, Jan Henning</author></sort><facets><frbrtype>5</frbrtype><frbrgroupid>cdi_FETCH-cristin_nora_10852_622703</frbrgroupid><rsrctype>reports</rsrctype><prefilter>reports</prefilter><language>nor</language><creationdate>2018</creationdate><toplevel>online_resources</toplevel><creatorcontrib>Larsen, Jan Henning</creatorcontrib><collection>NORA - Norwegian Open Research Archives</collection></facets><delivery><delcategory>Remote Search Resource</delcategory><fulltext>fulltext_linktorsrc</fulltext></delivery><addata><au>Larsen, Jan Henning</au><format>book</format><genre>unknown</genre><ristype>RPRT</ristype><btitle>Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland</btitle><date>2018</date><risdate>2018</risdate><abstract>Siden Hauge foretok sine undersøkelser, er det gjort mange utgravninger av jernvinneanlegg og kullgroper i Valdres, og disse er knyttet er hovedsakelig fra middelalderen. Av anlegg fra eldre jernalder er det bare datert ett, hvor det ble tatt ut prøver i 1991. Denne våren var det spesielle forhold under snøsmeltingen. Det var sol og vind og forholdsvis kaldt slik at snøen fordampet, og det ble lite vann i de regulerte kraftmagasinene, slik det også er i 2018. En maidag kom jeg i forbindelse med andre oppdrag kjørende seterveien på vestsiden av Øyangen fra Vestre Slidre over Uvildsete til Beito. Vannet var lavt, og på Stølsbakke i Vang fikk jeg øye på en utvasket morenehaug som var helt brun, noe som vanskelig kunne være annet enn slagg. Fra tidligere visste jeg at det var funnet mye slagg langs strendene av Øyangen, blant annet fra Harald Jacobsens registreringer ved utløpsosen. Jeg bega meg nedover i bjerkelia, og anstrengelsen var kronet med hell. Ved kraft-regulering kan fornminnene ofte bli sterkt skadet, for eksempel ved at isen legger seg ned på fornminnet under nedtapping av magasinet. Om våren kan isen skli, og en slagghaug kan bli spredt utover et stort område.</abstract><pub>Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjon</pub><oa>free_for_read</oa></addata></record>
fulltext fulltext_linktorsrc
identifier
ispartof
issn
language nor
recordid cdi_cristin_nora_10852_62270
source NORA - Norwegian Open Research Archives
title Jernvinneanlegg. Berge, 101/, Vang, Oppland
url https://sfx.bib-bvb.de/sfx_tum?ctx_ver=Z39.88-2004&ctx_enc=info:ofi/enc:UTF-8&ctx_tim=2025-02-01T20%3A05%3A38IST&url_ver=Z39.88-2004&url_ctx_fmt=infofi/fmt:kev:mtx:ctx&rfr_id=info:sid/primo.exlibrisgroup.com:primo3-Article-cristin_3HK&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:book&rft.genre=unknown&rft.btitle=Jernvinneanlegg.%20Berge,%20101/,%20Vang,%20Oppland&rft.au=Larsen,%20Jan%20Henning&rft.date=2018&rft_id=info:doi/&rft_dat=%3Ccristin_3HK%3E10852_62270%3C/cristin_3HK%3E%3Curl%3E%3C/url%3E&disable_directlink=true&sfx.directlink=off&sfx.report_link=0&rft_id=info:oai/&rft_id=info:pmid/&rfr_iscdi=true