Flood frequency analyses based on streamflow time series, historical information and paleohydrological data

Beregning av dimensjonerende flomverdier (20-1000-årsflommer) er et krav ved bygging av dammer, infrastrukturer og arealplanlegging. Robuste og pålitelige beregninger er viktig for korrekte risikovurderinger og for å ta best mulige beslutninger. En av de anbefalte metodene for å beregne dimensjonerende flommer er basert på årlige maksimalverdier fra en tidsserie med vannføring. Disse seriene tilpasses så en statistisk fordeling, vanligvis den generelle ekstremverdifordelingen (GEV-fordeling). En utfordring med denne tilnærmingen er at man som regel har relativt korte tidsserier med vannføring, de fleste er kortere enn 50 år. Estimat av en 200- eller 1000-årsflom er derfor basert på ekstrapolering av data, noe som inneholder store usikkerheter i beregningene. For å utvide datagrunnlaget for estimering av dimensjonerende flommer er det i denne studien benyttet informasjon om flommer fra før systematiske observasjoner av vannføring ble igangsatt; (i) historiske flomkilder (f.eks. flomsteiner) og (ii) paleohydrologi – flominformasjon fra sedimentprøver er undersøkt. I dette studiet er kjerneprøve FLS113 (18.0 cm lang, representerer omtrent de siste 65 årene) og FLS213 (516 cm lang, representerer trolig de siste 10 000 årene) fra Flyginnsjøen brukt. Ved å studere sedimentene i FLS113 kan man finne igjen karakteristiske flomlag for når Glomma var i flom og vannføringen oversteg terskelen, som i dag er beregnet til 1500 m3/s. Resultatene viser at det er en sammenheng mellom bifurkasjonshendelser i Glomma ved Kongsvinger og sedimentlag i kjerneprøver fra Flyginnsjøen. Dette gir grunnlag for å bruke paleohydrologi til å forlenge flomhistorien og dermed basere flomfrekvensanalysen på lengre datagrunnlag utover det instrumentelle målinger kan gi. De tidligste instrumentelle målingene startet rundt 1870. Historisk informasjon brukt i dette studiet legger til ni flommer i perioden 1650-1850 og paleohydrologisk informasjon legger til 155 flommer siden år 1200. Nye flomfrekvenskurver er laget på bakgrunn av denne utvidede flominformasjonen og man kan, ved å sammenligne disse med tidligere flomfrekvenskurver, se at det utgjør en forskjell. I diskusjons-kapittelet diskuteres det hvorvidt de ulike informasjonskildene og lengden på perioden med informasjon, har av betydning for flomfrekvensanalysene. Resultatene viser generelt at ved å inkludere historiske flomhendelser øker vannføringen for forventede gjentaksintervaller, mens ved å inkludere paleohydrologisk flomdata minke