Fordeler og ulemper ved schizofrenibegrepet - bør vi skifte navn?

Bakgrunn og hypoteser: Schizofreni, et begrep fra tidlig i det 20. århundre som betyr splittet sinn, er fortsatt i bruk som navn for den mest vanlige ikke-affektive psykotiske lidelse. Er dette fortsatt et passende navn? Japan har allerede, som det første landet i verden, endret navnet. Hensikten med denne studien var å undersøke om vi bør beholde schizofrenibegrepet eller erstatte det med et nytt navn. Og hvis vi skifter, finnes det gode alternative navn? Metode: Dette er en litteraturstudie. Relevante søk ble utført i Pubmed og PsychInfo. Resultater: I de få landene som har endret navn, var den viktigste grunnen for å endre navn å redusere stigma. Så langt synes navneendringen i disse landene å ha hatt en stigmareduserende effekt. Det er dog få empiriske studier publisert, og studiene har vært små og er ikke sikkert representative. Mange alternative navn har blitt foreslått. Noen forfattere argumenterer for at en navneendring bør ledsages av en revisjon av diagnostiske kriterier. Konklusjon: Nåværende stigma mot sykdommen er dypt forankret i befolkningen. Et nytt navn kan bidra til å redusere stigma og fordommer, og bør være akseptert av både brukere og pårørende. I tillegg til navneendringen bør man vurdere å revidere de diagnostiske kriterier mot en mer dimensjonal modell. En eventuell navneendring bør ledsages av omfattende opplæring og holdningskampanjer for å øke kunnskap og redusere stigma.