Sikkerhet for hvem? En kritisk diskursanalyse av flyktningsituasjonen i Norge 2015/2016

Hvilken betydning har virkelighetsoppfatninger for politisk handling? Kan politisk elite konstruere trusler mot samfunnet? Denne oppgaven studerer sammenhengen mellom virkelighetsoppfatninger hos politisk elite og politisk handling utenfor ordinære prosedyrer på asyl- og innvandringsfeltet i Norge. Studien analyserer problemforståelse på elitenivå (regjeringen) og på samfunnsnivå gjennom tekst og diskursiv praksis. Analysen av problemforståelse danner grunnlaget for å studere hvilke handlingsrom trusselbilder gir for gjennomføring av ekstraordinære politiske vedtak. Utgangspunktet er den sterke økningen i antall asylsøkere som kom til Norge i 2015 og situasjonen som vedvarte utover 2016. I oppgaven benyttes sikkehetiseringsteori for å forklare hvordan problemforståelse gir handlingsrom for ekstraordinære politiske vedtak. Teorien sier at dersom det forekommer en intersubjektiv konstruksjon av en trussel – mellom politisk elite og samfunnsaktører – mot samfunnet og dets kollektive identitet, altså norsk samfunnsmessig sikkerhet, vil politiske aktører iverksette ekstraordinære politiske vedtak på feltet. Hypoteser avledet fra sikkerhetiseringsteori testes med kritisk diskursanalyse. Kritisk diskursanalyse gir et innblikk i politiske aktørers virkelighetsoppfatninger, og hvordan deres handlingsrom former og formes av disse virkelighetsoppfatningene. Gjennom Faircloughs (1992) kritiske diskursanalyse studerer denne oppgaven forholdet mellom tekst, diskursiv praksis og sosial praksis. Analysen viser 1) at politisk elite konstruerer asylsøkere som en trussel mot det norske samfunnet og dets kollektive identitet, men at samfunnsaktører ikke aksepterer denne konstruksjonen og har en ulik problemforståelse. Elitenivå og samfunnsnivå operer med ulike virkelighetsoppfatninger på asyl- og innvandringsfeltet i Norge. Og 2) at politisk elites konstruksjon av en trussel etablerer i liten grad handlingsrom for gjennomføring av ekstraordinære politiske vedtak. Kritisk diskursanalyse avslører likevel rammene for politisk handling innenfor ordinære prosedyrer, og sikkerhetiseringsteori bidrar til forståelse av hva slags politisk handling vi kan forvente.