Jesus står, selv om Dovre faller En etnografi om kristnes erfaringer av hverdagsguddommelighet i en norsk by

Norge er et av verdens mest sekulære land, likevel gjennomsyrer Gud fortsatt deler av den norske hverdagen og pinsekristendommen er verdens raskest voksende religion. Møtet mellom et samfunn preget av kontinuerlig sekularisering og en evangeliserende kristendom har generert utgangspunktet for denne oppgaven, som bygger på et seks måneders langt feltarbeid i Grenlandsområdet. Der tilbragte jeg tid hos en kristen tverrkirkelig ungdomsorganisasjon, hospiterte på en disippeltreningsskole og var på søndagsmøter i en lokal pinsemenighet. For meg har møtet med feltet også vært et møte med det ukjente og tanken om å finne det fjerne i det nære har et viktig premiss for feltarbeidet. Informantene mine erfarer Gud på en nær måte, som en kjærlig far eller bestevenn. For dem er han ekte. Det er han som leder dem i hverdagen, med individuelle planer for hver enkelt og alle pleier et intimt forhold til ham. For å oppnå denne intimiteten må de aktivt bryte med sine tidligere liv og gjenfødes i Den hellige ånd. Dette legger grunnlaget for en ny identitet i Kristus, forankret i et kristent fellesskap. Kristendommen forherliger kontinuitetsbruddet gjennom individuelle frelseshistorier og vitnesbyrd ispedd retoriske virkemidler. Målet med oppbruddet og tilegnelsen av et guddommelig forhold er å bli en god disippel. Nøkkelen til et godt disippelskap er viljen til å utøve lydige mot Guds kall og søke å gjennomføre hans plan på jorda. Gud velsigner de som er lydige mot ham, blant annet med økonomisk velstand. Ingen av de som jobbet i organisasjonen får lønn, men lever på pengegaver fra venner og bekjente, en motsetning til både velferdsstaten og forbrukssamfunnet. Det norske samfunnet er preget av sekularisering og fra et kristent utgangspunkt er nasjonens åndsklima utfordrende. I en beskrivelse av tingenes tilstand ble jeg fortalt at det ligger en ond ånd over landet som suger Kristus ut av befolkningen. Heldigvis er Gud løsningsorientert og kommer med konkrete forslag til god trosforvaltning som forhåpentligvis vil generere vekst. Sekulariseringen får med andre ord tilsvar. Etnografi fra Norge kommer heller ikke utenom begrepet likhet. I nye relasjoner tenderer nordmenn mot å løfte frem likheter og samtidig tone ned forskjellene. Det gjør ulikheter, som for eksempel religiøs tilhørighet, vanskelig å håndtere. Et resultat av dette er at religionen har blitt mer usynlig på den offentlige arenaen.