Mellom rett og plikt : Oppfatninger om funksjonshemmedes rettigheter

Temaet for denne avhandlingen er funksjonshemmedes rettigheter i Norge. Fra tid til annen dukker det opp saker i mediene som viser funksjonshemmede eller deres familie som ikke får den ytelsen de opplever at de har rett til. Det var dette som fikk meg interessert i temaet. De fleste lovbestemmelsene som gir rom for at funksjonshemmede kan få stønader, ytelser og hjelpemidler er skjønnsbasert og ressursavhengig. Det er den enkelte kommune som forvalter regelverket, i form av kommunale hjelpetiltak eller gjennom Norges arbeids- og velferdsetat – Nav. Det vil si at en saksbehandler som er ansatt i kommunen, må avgjøre hvem som skal tildeles hvilke ytelser ut i fra hvilke ressurser som er tilgjengelig i den enkelte kommune. Formålet med oppgaven er å finne ut hvilken rettighetsforståelse som ligger til grunn hos to ulike respondentgrupper; funksjonshemmede / deres pårørende og saksbehandlere i Nav. Videre ser jeg på hvordan denne forståelsen henger sammen med opplevelsen av hjelpeapparatet, altså Nav og kommunen. For å få innsikt i brukerne og saksbehandlernes rettighetsforståelse, har jeg brukt kvalitative intervjuer. Jeg har intervjuet til sammen ti respondenter, fra to ulike kommuner. Av disse er to saksbehandlere, en fra Bærum og en fra Eidsvoll. Åtte respondenter er brukere, fire fra hver kommune. Det er to fenomener som er sentrale i denne avhandlingen, funksjonshemming og rettigheter, For å forstå sammenhengen mellom dem benytter jeg meg av litteratur om ulike forståelser av funksjonshemming og utviklingen av begrepet og fenomenet funksjonshemming. Jeg bruker også litteratur om rettigheter i velferdsstaten, i tillegg til å belyse rettighetsbegrepet fra Ronald Dworkins filosofiske ståsted. I empirikapittelet forsøker jeg å se sammenhenger mellom de litterære tilnærmingene til funksjonshemming og rettigheter, og respondentenes utsagn. Analysen av intervjuene viser at saksbehandlere og brukere har en noe ulik tilnærming til, og forståelse av rettighetsbegrepet. Saksbehandlerne er i stor grad orientert mot juss og det lovverket de forvalter, mens brukerne i større grad vektlegger individuelle behov når de snakker om rettigheter. Analysene viser også at fire av brukerne har et relativt godt forhold til hjelpeapparatet, mens den andre halvparten i stor grad opplever deler av hjelpeapparatet som et tungrodd og byråkratisk system.