Aldersforskjeller i selvbiografisk hukommelse : barns og foreldres hukommelse fra en omsorgsovertagelse

Denne studien har et vitnepsykologisk perspektiv og er en del av forskningsprosjektet ”Plasseringsstudien” ved Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. En forsker er med under en omsorgsovertagelse (plassering) i regi av barnevernet og noterer blant annet ned hva som skjer og hvem som er til stede. Én uke og 3 måneder i etterkant av plasseringen blir barna og foreldrene intervjuet ved hjelp av en strukturert intervjuprotokoll om hva de husker fra denne dagen. Alle intervjuene bruker den samme intervjuprotokollen. Informasjonen blir kontrollert opp mot opplysningene notert plasseringsdagen og kodet til korrekte eller uriktige informasjonsenheter. Plasseringsstudien er unik nasjonalt og internasjonalt, da få eller ingen andre studier har hatt anledning til å observere omsorgsovertagelser i regi av barnevernet, og den må regnes som å ha en høy økologisk validitet. I oppgaven er det søkt å finne svar på hvorvidt det er aldersforskjeller i mengden informasjon som huskes, og hvor stor andel av disse svarene som er korrekte. Det er i analysene skilt mellom spørsmålstypene fri gjenhenting; åpne direkte spørsmål og ja/nei-spørsmål. Deltagerne er delt inn i fire aldersgrupper; barn på 3 – 6 år (n = 13); 7 – 10 år (n = 14); 11 – 12 år (n = 13) og voksne (n = 26). Det ble funnet en forventet alderseffekt på mengden informasjon rapportert; de minste barna gjenga minst og de voksne mest informasjon på åpne spørsmål. Beregning av prosentvis korrekthet viste at den var høy for alle aldersgruppene i fri gjenhenting og på åpne direkte spørsmål, og litt lavere for de minste barna enn for de andre. Barna fra 7 år og oppover hadde nøyaktig like høy korrekthet (97 %) som de voksne på fri gjenhenting og litt (ikke-signifikant) bedre enn de voksne på åpne direkte spørsmål (hhv. 94 % og 91 %). På ja/nei-spørsmål hadde de minste barna like høy korrekthet (83 %) som ved åpne direkte spørsmål, og prosentvis korrekthet økte med alder. Imidlertid er det valgt å ikke legge stor vekt på dette resultatet av årsaker redegjort for i studien. Funnene i oppgaven er et empirisk bidrag til kognitiv utviklingspsykologi og vitnepsykologi. De kan være til nytte for alle som møter barn som informanter, vitner eller ofre for vold og overgrep. Et avsnitt om mulige praktiske implikasjoner er tatt med. Det er understreket viktigheten av å bruke åpne spørsmål og faglig anerkjente intervjuprotokoller i møte med barn, slik at lukkede spørsmål reduseres