Brain ageing in mice and naked mole rats

Norges aldrende populasjon bidrar til en økt insidens av hjernesykdommer som slag, kognitiv svikt og demens. For å nå de forente nasjoners (FN) bærekraftsmål om å redusere prematur dødelighet med ⅓ innen 2030, kreves en bedre forståelse av tiltak for å redusere patologisk hjernealdring. Interessant...

Ausführliche Beschreibung

Gespeichert in:
Bibliographische Detailangaben
1. Verfasser: Teppen, Markus Augustin
Format: Dissertation
Sprache:eng
Schlagworte:
Online-Zugang:Volltext bestellen
Tags: Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
Beschreibung
Zusammenfassung:Norges aldrende populasjon bidrar til en økt insidens av hjernesykdommer som slag, kognitiv svikt og demens. For å nå de forente nasjoners (FN) bærekraftsmål om å redusere prematur dødelighet med ⅓ innen 2030, kreves en bedre forståelse av tiltak for å redusere patologisk hjernealdring. Interessant nok, har nakenrotter (NMR, en langlivet gnager) vist seg å ha en bemerkelsesverdig motstandsdyktighet mot hjernealdring. Allikevel har det blitt satt lite fokus på forskjeller i lipidmetabolisme i hjernen deres sammenlignet med andre arter, noe som muligens er innblandet i begynnelsen og forverring av helseutfallene til sykdommer som demens og slag. Hensikten med denne studien er å undersøke forskjellene i hjernealdring med hensyn på lipidakkumulering, kapillærtetthet og betennelse mellom mus og NMR. Dog en økning i reaktiviteten til mikroglia med alder ikke ble sett i noen av artene, akkumulerte mikrogliaene til NMR mer lipid dråper (LD) enn mikrogliaene til mus. Videre, økte mengden LD i mikroglia med alder i NMR, men ikke i mus. Interessant nok, mens LDer i NMR hovedsakelig befant seg i mikroglia, akkumulerte LD i mus hovedsakelig i nevroner og ble påvirket av aldring i cornu ammonis 3 i hippokampus. Kapillærtettheten i mus var større enn i NMR og økte med alder i mus, men ikke NMR. Dette demonstrerer at NMR har veldig forskjellig lipidhåndtering og angiogenese fra mus som antakelig spiller en viktig rolle i deres lange levetid og resistens mot hjernaldring og relaterte sykdommer. Å lære mekanismene som styrer disse forskjellene kan avdekke angrepspunkter for forebygging av mange sykdommer som Alzheimersykdom, Parkinsonssykom, vaskulær demens og slag.