Ser dokker heile meg? En kvalitativ studie om hvordan helsefremmende arbeid utøves og oppleves blant sykepleiere i spesialisthelsetjenesten
Bakgrunn og hensikt: Fokuset på helse og helsefremmende arbeid har i den senere tid blitt satt et sterkt fokus på, og en rekke stortingsmeldinger har satt helsefremmende arbeid på dagsorden (Haugan & Rannestad, 2016). Disse stortingsmeldingene sier imidlertid lite om helsefremmende arbeid i spes...
Gespeichert in:
1. Verfasser: | |
---|---|
Format: | Dissertation |
Sprache: | nor |
Schlagworte: | |
Online-Zugang: | Volltext bestellen |
Tags: |
Tag hinzufügen
Keine Tags, Fügen Sie den ersten Tag hinzu!
|
Zusammenfassung: | Bakgrunn og hensikt: Fokuset på helse og helsefremmende arbeid har i den senere tid blitt satt et sterkt fokus på, og en rekke stortingsmeldinger har satt helsefremmende arbeid på dagsorden (Haugan & Rannestad, 2016). Disse stortingsmeldingene sier imidlertid lite om helsefremmende arbeid i spesialisthelsetjenesten. Da stortingsmelding nr. 47 (2008-2009), som vi kjenner som samhandlingsreformen, trådte i kraft, ble spesialisthelsetjenesten en stor del av det helsefremmende bildet ved at det skulle bli tettere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det skulle også innføres kvalitetssikringsprogram som skulle bidra til at det ble færre feilbehandlinger og færre skader når pasientene var innlagt i spesialisthelsetjenesten. Forskning viser at sykepleierne er lite rustet til å møte disse nye kravene om utøvelsen av sin profesjonen (Mc Bride, 1994).
Studiens overordnede hensikt er å se på, beskrive og utvikle kunnskap om hvordan sykepleierne i spesialisthelsetjenesten opplever det å utøve det helsefremmende arbeidet som er satt på dagsorden i spesialisthelsetjenesten og om de møter på noen utfordringer i utøvelsen.
Datakilder og metoder: Studien har en kvalitativ tilnærming. For å undersøke problemstillingen min anvendes kvalitative intervjuer av sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Temaet for intervjuene var hvordan sykepleierne forstod helsefremming, hvordan de utøvde helsefremmende arbeid, om de møtte utfordringer i utøvelsen og om de kunne se om det helsefremmende arbeidet de utøvde hadde noen betydning for pasientene. Intervjuene ble tatt opp på bånd og i etterkant transkribert. Intervjuene ble analysert ved bruk av kvalitativ intervjuanalyse.
Funn: Sykepleierne var til å begynne med usikre på begrepet helsefremming helt til Sykepleierne var til å begynne med usikre på begrepet helsefremming helt til de fikk snakket rundt selve begrepet. Årsaken er at begrepet ikke blir mye brukt i spesialisthelsetjenesten, men de forstod likevel hva det innebar. Sykepleierne var usikre i sin rolle når det gjaldt helsefremmende arbeid. De to begrepene helsefremmende og sykdomsforebyggende gled over i hverandre i deres forståelse av begrepet og i utøvelse av sykepleiefaget. De kom raskt frem til at selv om de var usikre på begrepet helsefremming til å begynne med, kom de frem til at helsefremmende arbeid er noe de gjør daglig, hele tiden. De fortalte at de mange ganger var frustrerte i utøvelsen av faget og i sin utøvelse av helsefremmende arbe |
---|